Øvelser etter operasjon | Øvelser for eksisterende artrose i kneet

Øvelser etter operasjonen

Oppfølgingsbehandlingen av en operasjon for kneledd artrose avhenger først og fremst av den valgte kirurgiske prosedyren. Avhengig av om det er gjort et forsøk på å bevare kneledd ved hjelp av forskjellige mulige kirurgiske prosedyrer eller om pasienten har fått en delvis eller total endoprotese, kan oppfølgingsbehandlingen variere. Spesielt med hensyn til nødvendig hviletid og tillatt full belastning.

I prinsippet er imidlertid målet med oppfølgingsbehandling å få pasienten tilbake i hverdagen fitness så fort som mulig. Av denne grunn starter oppfølgingsbehandlingen dagen for operasjonen med lette passive mobiliseringsøvelser, samt manuell terapi og lymfe drenering. Denne fasen er ekstremt viktig for å forhindre strukturene i kneledd fra å holde seg sammen og for å sikre best mulig bevegelighet av kneleddet.

Gradvis vil pasienten kunne legge mer vekt på bein igjen, samt å bøye og strekke den. Derfor tilpasser oppfølgingsbehandlingen seg alltid individuelt til pasientens helbredende fremgang. Over tid består etterbehandlingen hovedsakelig av forskjellige øvelser for å styrke, strekke, forbedre samordning og stabilitet og for å øke bevegelsesområdet.

Gangtrening og gruppeterapi kan også være en del av etterbehandlingen, så vel som leddmild sport (gymnastikk eller vann) jogging). Pasienten får også en trenings plan hjemme med øvelser som skal utføres regelmessig. For en vellykket oppfølgingsbehandling er det viktig at leger, terapeuter og pasienter jobber tett sammen og følger de foreskrevne tiltakene.

Narkotika

Smertestillende er ofte førstevalg av medisiner for kneet artrose. De berørte personene er sterkt begrenset i livskvaliteten av smerte. De såkalte NSAIDene (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidlene) har vist seg å være de mest egnede smertestillende.

Dette er stoffer som undertrykker produksjonen av kroppens egne smerte og inflammatoriske stoffer, den såkalte prostaglandiner. Agenter som er valgt fra denne gruppen er for eksempel ibuprofen, diklofenak eller acetylsalisylsyre (ASA). Som et alternativ til NSAIDs er det de bedre tolererte COX-2-hemmere som virker spesifikt på et bestemt enzym og dermed forårsaker færre uønskede effekter.

Aktive stoffer fra denne gruppen er coxibe (f.eks. Etoricoxib). Hvis ovennevnte smertestillende ikke føre til ønsket suksess, kan sterkere medisiner som opioide smertestillende midler brukes. Disse inkluderer tilidin, tramadol, morfin or oksykodon. I tillegg til smertestillende, hvorav mange også har en betennelsesdempende effekt, administrering av kortison kan også være tilrådelig å bekjempe leddbetennelse. Homeopatikk, salver og kremer, og antroposofiske medisiner kan også bidra til å lindre symptomene.