Angina Pectoris: Symptomer, typer

Kort overblikk

Symptomer: smerter bak brystbenet, mulig stråling til andre områder, tetthet og/eller kortpustethet ofte med dødsangst, ustabil form: livstruende, hos kvinner/eldre/diabetes atypiske symptomer som svimmelhet, kvalme
Årsaker og risikofaktorer: oksygenmangel i hjertet vanligvis på grunn av koronarsykdom, risikofaktorer: røyking, høyt blodtrykk, diabetes mellitus, høyere alder
Behandling: Medisiner: Nitropreparater samt andre mot grunnsykdommen, evt. (kirurgiske) inngrep som ballongdilatasjon eller bypassoperasjon, livsstilsendringer: røykeavstå, sunt kosthold, fysisk aktivitet.
Forløp og prognose: Rask hjelp er svært viktig for forløp og prognose, siden livstruende forløp med hjerteinfarkt er mulig, avhengig av alvorlighetsgraden av den underliggende sykdommen og livsstil.
Forebygging: Røykeslutt, trening og sunt kosthold

Angina pectoris (tetthet i brystet, tetthet i hjertet, stenokardi) er begrepet leger bruker for å beskrive en angrepslignende smerte bak brystbeinet. Det er vanligvis hovedsymptomet på arteriosklerose i koronararteriene (koronar hjertesykdom = CHD). Angina pectoris er derfor egentlig et symptom og ikke en sykdom.

Smerter bak brystbeinet
Trigger er et fysisk eller følelsesmessig stress
Klager avtar ved fysisk hvile og/eller ved nitrospray/kapsel

Ved atypisk angina er kun to av de tre kriteriene oppfylt. Det er også mulig at det ikke er smerte i hjerteområdet eller bare ett kriterium er oppfylt.

Hva er symptomene?

Berørte personer beskriver ofte en følelse av tyngde og nummenhet i arm, skulder, albue eller hånd. Dette påvirker vanligvis venstre side av kroppen. I tillegg oppstår symptomer som plutselig kortpustethet, kvalme, oppkast, svette og/eller en trykkende, kvelende følelse i halsen. Ofte følger disse tegnene følelser av angst som går så langt som frykt for død og kvelning.

Spesielle egenskaper hos kvinner

Spesielle egenskaper hos eldre mennesker

Eldre mennesker (spesielt de over 75 år) viser ofte lignende angina pectoris-symptomer som kvinner. Under et angrep klager de ofte bare over kortpustethet og nedsatt ytelse.

Spesielle egenskaper ved diabetes

Hva er de forskjellige formene?

Avhengig av sykdomsforløpet skiller leger mellom ulike former for angina pectoris: stabil og ustabil angina pectoris.

Stabil angina pectoris: symptomer

I hvile avtar symptomene vanligvis innen 15 til 20 minutter. Når en nitrospray brukes for å bekjempe tegnene på angina pectoris, avtar de vanligvis etter omtrent fem minutter.

Leger deler stabil angina inn i fem stadier, ifølge Canadian Cardiovascular Society:

Scene	klager
0	Ingen Symptomer
I	Ingen klager med hverdagsstress som å gå eller gå i trapper, men med plutselig eller langvarig stress
II
III	Ubehag under lett fysisk anstrengelse som normal gange eller påkledning
IV	Hvileplager og ubehag ved den minste fysiske anstrengelse

Ustabil angina pectoris: symptomer

En spesiell form for ustabil angina pectoris er den sjeldne Prinzmetal angina. I dette tilfellet blir hjertekarene spente (koronar vasospasme). Det oppstår i hvile, for eksempel under søvn.

Ustabil angina utvikler seg fra stabil tetthet i brystet eller oppstår fra ingensteds.

Leger deler ustabil angina inn i tre alvorlighetsgrader:

Klasse	Alvorlighetsgrad
I	Ny debut av alvorlig eller forverret angina pectoris
II
III	Angina pectoris i hvile i løpet av de siste 48 timene

Ved ustabil angina pectoris er det høy risiko for hjerteinfarkt (20 prosent). Derfor er det helt nødvendig å ringe legevakten umiddelbart ved angrep! Leger snakker om akutt koronarsyndrom når ustabil angina pectoris blir til et hjerteinfarkt.

Hvordan utvikler angina pectoris seg?

Ved arteriosklerose – hovedårsaken til angina pectoris – blir blodårene innsnevret av avsatt fett, blodplater, bindevev og kalsium. Hvis koronarårene er påvirket, får hjertet for lite oksygen og næringsstoffer. Leger snakker da om koronar hjertesykdom (CHD) med hovedsymptomet angina pectoris.

Risikofaktorer fremmer avsetningen av blodfett på arterieveggene. Disse risikofaktorene er:

røyking
Forhøyet blodtrykk
Høy alder

Inflammatoriske prosesser transformerer veggen i blodåren – en såkalt arteriosklerotisk plakk utvikles. Dette omtales i daglig tale som arteriosklerose. Over mange år stivner karene og diameteren reduseres. Hvis en slik plakett river, dannes det en blodpropp på stedet. Noen ganger blokkerer dette arterien fullstendig.

Følgende faktorer øker risikoen for aterosklerose i kranspulsårene:

Usunt kosthold og fedme: Kosthold med høyt fett og høyt kaloriinnhold fører til fedme og høyt kolesterolnivå på lang sikt.
Mangel på mosjon: øker noen ganger blodtrykket og forverrer kolesterolmetabolismen
Genetisk disposisjon: Kardiovaskulær sykdom er gruppert i noen familier, så gener ser ut til å spille en rolle. Risikoen øker dersom førstegradsslektninger har utviklet CHD før fylte 55 år (kvinner) eller 65 år (menn).
Røyking: Stoffer i tobakksrøyk fremmer blant annet dannelsen av ustabile plakk i karene.
Høyt blodtrykk: Forhøyede blodtrykksnivåer skader direkte de indre veggene i blodårene.
Diabetes mellitus: Ved dårlig kontrollert diabetes er blodsukkeret permanent for høyt, noe som skader karene.
Forhøyede betennelsesnivåer: Hvis for eksempel proteinet CRP er forhøyet i blodet, gjør dette plakkene ustabile.
Høyere alder: Med økende alder øker risikoen for arteriosklerose i koronarkarene.

Hvordan diagnostiseres angina pectoris?

Samtale og fysisk undersøkelse

Først og fremst snakker legen med pasienten og tar hans eller hennes sykehistorie (anamnese). Han spør for eksempel hvor lenge symptomene på hjertestans har eksistert, hvordan de viser seg nøyaktig, og hva som forårsaker dem eller i hvilken situasjon de oppstår. Legen spør også om du allerede bruker en nitrospray og om symptomene kan dempes med den.

Det neste trinnet er en fysisk undersøkelse. Legen lytter blant annet til hjertet og lungene og banker på brystet. En blodtrykks- og pulsmåling er også en del av denne undersøkelsen. På denne måten sjekker legen om pasienten har høyt blodtrykk (hypertensjon). En blodprøve gir informasjon, spesielt ved ustabil angina pectoris, om hvorvidt et hjerteinfarkt kan ha oppstått.

Imaging prosedyrer

Ultralyd av hjertet: Under en hjerteultralyd (ekkokardiografi) undersøker legen om hjertemuskelen er endret. Dette gjør ham i stand til å vurdere hjertekamrene og hjerteklaffene og deres funksjon. Legen utfører vanligvis denne ultralyden gjennom spiserøret. Pasienten er vanligvis uvitende om undersøkelsen fordi han eller hun får narkose.

Stress-EKG: Leger utfører stress-EKG i klinikken eller praksis med såkalt sykkelergometri. I denne prosessen sykler pasienten på en stasjonær sykkel med en gradvis økning i belastningen. Hvis belastningen forårsaker utilstrekkelig blodtilførsel til hjertemuskelen, registrerer de tilkoblede enhetene dette. Dersom angina pectoris oppstår og EKG endres, er dette viktig for diagnosen.

Hjertescintigrafi: Hjertescintigrafi eller myokardscintigrafi viser blodstrømmen til hjertemuskelen i hvile og under stress. For å gjøre dette injiserer legen først pasienten med et svakt radioaktivt stoff som absorberer muskelvevet i hjertet. Det såkalte gammakameraet avbilder så de radioaktive strålene og viser hvilke områder av hjertet som er dårlig forsynt.

Hvordan behandles angina pectoris?

Det første målet med angina pectoris-behandling er å forhindre alvorlige angrep så vel som hjerteinfarkt. Faren for hjerteinfarkt eksisterer først og fremst ved ustabil angina pectoris. Dette kan for eksempel gjenkjennes ved plutselige smerter og en følelse av tetthet i brystet når pasienten er i ro, eller ved den uvanlige alvorlighetsgraden av de vanlige angina pectoris-symptomene.

Offeret trenger absolutt førstehjelp frem til legevaktens ankomst. Følgende enkle tiltak vil hjelpe i en slik situasjon:

Løsne klær som trekker sammen offeret, for eksempel krager eller belter.
Hold overkroppen hevet.
Prøv å bli hos pasienten og berolige ham.
Sørg for frisk luft: Hvis anfallet skjer i et rom, hjelper det å åpne vinduet. Mange lider finner dette beroligende.

Angina pectoris: Medisiner

Nitropreparater må aldri tas sammen med potensmidler (fosfodiesterase-5-hemmere)! Dette er livstruende, da begge stoffene senker blodtrykket. Som et resultat er det mulig for blodtrykket å falle så lavt at livet er i fare.

Andre legemidler som leger foreskriver som en del av angina pectoris-terapi, selv langsiktig, er:

Blodfortynnende midler som blodplateaggregasjonshemmere, acetylsalisylsyre eller klopidogrel
Vasodilatatorer for vasodilatasjon med ulike nitrater
Statiner for forhøyet kolesterolnivå

Angina pectoris: inngrep på hjertet

Leger utvider den innsnevrede delen av blodkaret som forårsaker angina ved hjelp av ballongutvidelse. Slik fungerer det: De setter en liten ballong inn i den innsnevrede delen av karet gjennom et tynt plastrør (kateter). De blåser opp denne ballongen på stedet slik at den utvider innsnevringen.

Angina pectoris: Sunn livsstil

Vellykket angina pectoris-behandling krever pasientens samarbeid. Som en lider, er det tilrådelig å adoptere en sunn livsstil som unngår eller i det minste reduserer risikofaktorer for tetthet i brystet. Du kan oppnå dette, for eksempel ved å:

Et sunt kosthold
Vanlig øvelse
Avstå fra nikotin
Gå ned i vekt hvis du er overvektig

Hva er forløpet av angina pectoris?

Prognosen og forventet levealder for angina pectoris avhenger av den underliggende sykdommen. Angina pectoris er faktisk et symptom per definisjon og ikke en sykdom i seg selv, men det bør alltid betraktes som et varselsignal.

Angina pectoris-anfall fører til redusert treningskapasitet og totalt sett redusert livskvalitet for mange lider.

Kan angina pectoris forebygges?

Hvis du vil forebygge angina pectoris, gjelder i prinsippet de samme tipsene som for personer som allerede lider av tetthet i brystet: Led en sunn livsstil for å holde hjertet og blodårene friske. Dette inkluderer:

Å spise et sunt kosthold
@ Sørg for regelmessig fysisk aktivitet
Redusere overvekt
Å gi opp røyking
For å unngå stress og finne hvile

Det er også viktig å ha regelmessige forebyggende kontroller. Bare på denne måten er det mulig for legen å oppdage og behandle sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk eller forhøyet kolesterolnivå i blodet, som skader blodårene, i god tid. Hvis legen foreskriver passende medisiner til deg, er det nødvendig at du tar det regelmessig – selv om du føler deg bra for øyeblikket.