Ankel ustabilitet er en ustabilitet eller følelse av ustabilitet som stammer fra ankelets kapselbåndapparat. Normalt er det ankel leddet er sikret av mange leddbånd og lukket av en leddkapsel. Imidlertid, hvis disse ikke lenger stabiliserer leddet tilstrekkelig, oppstår vanligvis symptomer. Disse manifesterer seg direkte gjennom en følelse av ustabilitet, men også gjennom smerte og hevelse under stress.
Definisjon
Leddet øker i bevegelsesomfanget og kan føre til inneslutning av sener og leddbånd. Kapselbåndsapparatet inneholder sensorer som kontinuerlig overfører informasjon til vår hjerne om leddposisjon og spenning på sener og leddbånd. Hvis kapselligamentapparatet er for løst, for eksempel etter en dårlig helbredet ledbåndskade, kan disse sensorene ikke lenger utføre oppgaven, eller bare utilstrekkelig.
Leddet føles utrygt, og man har en tendens til å vri og snu oftere. Ofte fører mindre skader i hverdagen til ustabilitet. Etter lett knekk, som pasienten kanskje ikke var klar over, eller på grunn av en alvorlig skade som var undervurdert og ikke kunne gro tilstrekkelig, mister leddbåndene spenning.
Risikoen for knekking øker. Som et resultat utsettes leddbåndene for ytterligere belastning, og leddet mister gradvis stabilitet. På grunn av den kroniske mangelen på stabilitet, brusk og bein blir stadig mer anstrengt og risikoen for ankel artrose øker.
Etter en akutt skade på ankelleddet, kan det være en kort følelse av ustabilitet, men dette bør forsvinne nesten helt etter fullført helbredelse og den medfølgende behandlingen. Ustabiliteten kan behandles konservativt ved målrettet sensomotorisk og koordinerende trening. Leddets reaksjon og stabilitet testes og styrkes i forskjellige vanskelige situasjoner.
Hvis det til tross for intensiv fysioterapi gjenstår en ustabilitet med hyppig vridning, anses dette som en potensiell årsak til kirurgi. Båndene er enten strammet eller erstattet av en seneplastikk fra kroppens egen sene. Når leddbåndene har grodd, blir de deretter utsatt for intensiv fysioterapeutisk trening igjen til stabiliteten er gjenopprettet. Skinner, ortoser eller tape-bandasjer kan også brukes.
Alle artiklene i denne serien:
