Ord
Arterie En arterie er en blod fartøy som fører blod vekk fra hjerte. I kroppens sirkulasjon bærer en arterie alltid oksygenrikt blod, mens i lungesirkulasjon den bærer alltid oksygenfattig blod, siden den transporterer oksygenfattig blod fra blodet hjerte til lungene for å berike oksygenet. Arterier endrer sin mikroskopiske (histologiske) struktur avhengig av diameter og posisjon i kroppen.
Det skilles videre mellom små arterier, såkalte arterioler, og bittesmå hår fartøy, såkalte kapillærer. I forhold til vener er arteriene tykkere vegger, da det er høyt indre trykk (blod trykk) i arterier, noe som motvirkes av dette. Videre har arteriene en rund indre form (lumen).
Arteriene er høytrykkssystemet i blodsystemet. Det indre arterietrykket varierer mellom utkastningsfasen (systole), dvs. maksimal sammentrekning av hjerteog påfyllingsfasen (diastolen) av hjertet. Den største arterien i menneskekroppen er hovedarterien (aorta). Den har en diameter på opptil tre centimeter, avhengig av kroppsstørrelsen.
Mikroskopisk veggkonstruksjon
En arterie består av tre lag. Det første og innerste laget, dvs. laget som kommer i kontakt med blodet som strømmer gjennom det, består av et enkeltlags cellelag, et såkalt enkeltlags ikke-karatinisert plateepitel epitel. Dette innerste laget kalles også endotelet eller intima (tunica intima).
Det er den avgjørende barrieren mellom innsiden av blodåre (intravaskulært rom), dvs. blodet, og området utenfor blodåre (ekstravaskulært rom). Det andre, påfølgende laget består hovedsakelig av glatte, ikke-tilfeldig kontrollerbare muskler som ikke kan kontrolleres vilkårlig. Dette laget kalles media (tunica media).
I tillegg til det glatt muskulatur, inneholder det andre laget ekstra elastiske fibre, avhengig av typen i kroppen. Dette laget brukes hovedsakelig til å justere veggespenningen i en arterie og bredden på fartøy. Dersom glatt muskulatur trekker seg sammen, øker veggspenningen og arterien blir smalere.
Det tredje og ytterste laget av en arterie kalles adventitia (tunica adventitia). Adventitia består hovedsakelig av bindevev, som forankrer arterien med det omkringliggende vevet i kroppen. Avhengig av sammensetningen bestemmer adventitia dessuten de mekaniske egenskapene til en arterie i tillegg til mellomlaget. Videre inneholder adventitia av større arterier lite blod fartøy (Vasa vasorum), som forsyner blodårene i arteriene.
arterioler
arterioler er minste arterier med en diameter på ca. 20 mikrometer. De er definert som kar med bare ett lukket muskellag. De er veldig tett innerverte og spiller en avgjørende rolle i kroppens egen regulering av blodtrykk, ettersom de gir størst motstand på grunn av sin lille diameter og derfor også kalles motstandskar.
