Atrieflimmer

Introduksjon

Ved atrieflimmer, vår hjerte blir "ut av synkronisering" av forskjellige grunner og slår uregelmessig. Omtrent 1-2% av den totale befolkningen lider av denne sykdommen, noe som gjør atrieflimmer den vanligste vedvarende hjertearytmi. Ubehandlet, risikoen for alvorlige konsekvenser, for eksempel en hjerneslag, øker enormt.

EKG er det viktigste verktøyet for å stille en diagnose, da karakteristiske endringer i atrieflimmer er svært vanlige. Jo tidligere terapeutiske tiltak som elektrisk kardioversjon (“elektrosjokk”) blir tatt, desto mer sannsynlig er det at vår hjerte vil gå tilbake til ønsket rytme. I nesten alle tilfeller må de berørte også ta medisiner for å "tynne blod".

Normalt er alle deler av vår hjerte samarbeide som et godt innøvd team. Dette skaper en jevn hjerterytme. Den "viktigste klokkegeneratoren" for dette er en liten nervenode i veggen av høyre forkammer - Den bihuleknute.

Derfra overføres den elektriske eksitasjonen til andre nervepunkter og fibre (f.eks. AV-noder) i hjertemuskelen. Dette skaper en rettet eksitasjonsbølge, slik at atria og ventrikler trekker seg sammen etter hverandre og pumpes blod inn i sirkulasjonen vår. I atrieflimmer derimot, "kommer hjertet ut av rytmen".

Av forskjellige årsaker “sirkler” ukoordinert eller ikke-rettet elektrisk eksitasjon i atriene. Som et resultat fungerer atriene uavhengig av ventriklene og kan ikke lenger støtte dem i pumpefunksjonen. På grunn av de kaotiske sirkulære eksitasjonene degenererer atriene til raskt suksessive rykninger og "flimmer".

Heldigvis overføres ikke alle disse defekte elektriske impulser til ventriklene, ellers ville livstruende ventrikelflimmer være resultatet! Det ansvarlige nervepunktet er AV-node i hjerte septum, som fungerer som et slags "filter" og ideelt sett bare overfører noen få av de urovekkende eksitasjonene til ventriklene. Når varigheten av atrieflimmer øker, kan en endring i hjertemuskelcellene og deres elektriske egenskaper observeres. Eksperter snakker da om "hjertemodellering", noe som gjør terapien betydelig vanskeligere.