Synonym
Metencephalon
Definisjon
Bakhjernen er en del av det sentrale nervesystemet. Det hører til hjerne og er her tilordnet den rombiske hjernen (rhombencephalon), som også inkluderer medulla oblongata (utvidet medulla). Pons (bro) og Lillehjernen (lillehjernen) tilhører bakhjernen.
De lillehjernen spiller en viktig rolle i samordning av bevegelser. Ponsene krysses av mange nervefibre som løper fra hjerne til perifer eller fra perifer til hjerne. I tillegg noen hjerne nerver har utgangsstedet her.
Bro
PonsDer Pons grenser nedover (caudalt) mot medulla oblongata og tilhører hjernestammen. Kranialt smelter det inn i mellomhjernen (mesencephalon). Broen kan deles i to seksjoner, den fremre (ventrale) basen (pars basilaris pontis) og den bakre (rygg) hetten (tegmentum).
Mot baksiden danner ponsene sammen med medulla oblongata basen til den diamantformede gropen. Her ligger den fjerde ventrikkelen, en av flere hulrom fylt med cerebrospinalvæske (brennevin) i hjerneområdet. Den ventrale delen av ponene kan lett skilles fra resten av hjernestammen, siden nervefibre løper på tvers her og dermed danner korsbuer på begge sider, som er skilt fra hverandre med et hakk i midten.
I dette hakk løper en viktig arterien for tilførsel av den bakre delen av hjernen, arteria basilaris, som skyldes sammenløpet av de to arteria vertrebales. En rekke nervefiber stier går gjennom ponsene. De som løper fra hjernebarken til periferien, slik som pyramidekanalen, en av de viktigste nervekanalene for frivillig bevegelse, og nervekanaler som går fra periferien inn i hjernebarken, slik som tractus spinothalamicus lateralis.
Det er en del av den fremre hjernebarken og overfører hovedsakelig informasjon om smerte og temperatur (oppsummert som protopatisk informasjon) fra perifer til sentral. Ponsene inneholder også mange nervecelle kjerner, kjernepontene. Blant annet blir fibre i pyramidekanalen (kortikopontinfibre) som kommer fra hjernebarken byttet i dem og deretter overført som en slags kopi til lillehjernen (pontocerebellare fibre).
Dette tjener til å informere lillehjernen om bevegelsesinformasjonen som sendes til ansiktet, bagasjerommet, armer og ben. Cerebellum spiller da en avgjørende rolle i presis samordning og finmotorikk. En stor del av broens oppgaver dreier seg derfor om motorikk.
Lengre bak (dorsalt) i broen er deler av retikulært format. Dette er et nettverk av nervecelle kjerner og fibre som går gjennom hele hjernestammen og spiller en sentral rolle i blant annet regulering av sirkulasjon og respirasjon. 4 av 12 hjernenerver ha utgangsstedet i broområdet.
Den 5. hjernenerven, den trigeminusnerven, dukker opp på begge sider av broen. Det er ansvarlig for innerveringen av mastiksmuskulaturen og følsomheten i ansiktsområdet. Hornhinnen er også følsomt innervert av trigeminusnerven, og er derfor en del av refleksbuen under øyelokk lukkerefleks (hornhinnerefleks).
Den sjette hjernenerven, den bortførte nerven, er den eneste hjernenerven som dukker opp fra baksiden av hjernestammen. Det er ansvarlig for å forsyne en av de seks øyemuskulaturen. Den syvende hjernenerven, den ansiktsnerv, dukker opp i cerebellar brovinkel, dvs. i området mellom lillehjernen og broen.
Blant annet spiller den en viktig rolle i ansiktsuttrykk og smak. Den åttende hjernenerven, nervus vestibulocochlearis, går også ut ved cerebellar brovinkel; det er viktig for hørsel og følelse av balansere. Ponsene er skadet i den såkalte låst syndrom.
Årsaken er vanligvis en trombose, dvs. a blod blodpropp, i basilar arterien. Dette fører til et infarkt i broen, oksygentilførselen i en del av ponsene blir permanent avbrutt, så denne delen er funksjonell. Berørte pasienter er våkne og oppfatter omgivelsene sine ikke kledde, men de er ikke lenger i stand til å bevege seg eller snakke fordi nervefibrene som gjør dette mulig løper gjennom ponsene, noe som ikke lenger er funksjonelt på grunn av trombose. Den eneste kommunikasjonsevnen med omverdenen for pasientene det gjelder er vertikale øyebevegelser.
