Betalaktamasehemmere

Hva er betalaktamasehemmere?

Betalactamase-hemmere er aktive ingredienser som brukes i kombinasjon med antibiotika å behandle visse typer bakterie. Betalaktamasehemmere er medisiner som er rettet mot en forsvarsmekanisme av bakterie mot det tradisjonelle antibiotika slik som penicilliner og cefalosporiner. Dermed kan antibiotikabehandling også brukes til å behandle bakteriearter som forsvarer seg mot penicilliner og cefalosporiner med en såkalt betalactamase. Betalactamase-hemmere forhindrer bakterie fra å hemme effekten av antibiotika gjennom bakteriens eget enzym kalt betalactamase.

Indikasjoner

For å indikere en behandling med betalaktamasehemmere, må en bakteriell infeksjon først være tilstede. Betalaktamasehemmere gis i kombinasjon med antibiotika som penicilliner og cefalosporiner. Kombinasjonen av antibiotika og betalaktamasehemmere kan også brukes til å behandle delvis resistente bakterieinfeksjoner med antibiotika.

Ofte, hvis det er mistanke om en bakteriell infeksjon, startes behandling av sykdommen med et antibiotikum. I tillegg lages en såkalt kultur før antibiotikabehandling. I denne kulturen samles materiale infisert med bakteriene, og bakteriene oppnådd fra den stimuleres til å vokse.

På denne måten kan det eksakte patogenet bestemmes. I tillegg kan den således oppnådde bakteriekolonien testes for forskjellige antibiotika. Fra denne kunnskapen oppnås et såkalt antibiogram.

Dette antibiogrammet beskriver hvilke antibiotika som er effektive mot bakteriene. Hvis bakteriene er patogener som er resistente mot normale penicilliner og cefalosporiner, kan de også behandles med en beta-laktamasehemmere. Typiske infeksjoner der dette kan være nødvendig er for eksempel lungebetennelse eller urinveisinfeksjoner. Spesielt mennesker som allerede har hatt flere tilfeller av slike infeksjoner og behandles med antibiotika, utvikler ofte infeksjoner med resistente bakterier. Derfor blir de ofte behandlet med antibiotika i kombinasjon med betalaktamasehemmere.

Effekt

Betalactamase-hemmere er aktive ingredienser som virker sammen med antibiotika mot visse grupper av bakterier. Mange antibiotika inneholder en såkalt betalactamring, en struktur som er veldig viktig for antibiotikas evne til å bekjempe bakterier. Disse antibiotika kalles også beta-laktam antibiotika.

Imidlertid har noen typer bakterier reagert på denne beta-laktamringen i antibiotikamidlene og dannet et stoff som kalles beta-laktamase. Betalactamase er et enzym som kan dele betalaktamringen i antibiotika. Som et resultat blir bakteriene som har beta-laktamase resistente mot antibiotika, og en infeksjon kan ikke lenger behandles.

For å kunne behandle disse bakteriene effektivt, har beta-laktamasehemmere blitt utviklet. Disse kan hemme enzymet betalaktamase av bakteriene og dermed sikre effektiviteten av antibiotika igjen. Følgende aktive ingredienser er blant betalaktamasehemmere: klavulansyre, sulbactam og tazobactam er ofte preparater, avibactam er også blant betalaktamasehemmere, men er mindre vanlig. Clavulansyre brukes vanligvis sammen med antibiotika amoxicillin (amoxiclav), brukes sulbactam i kombinasjon med ampicillin. Tazobactam administreres vanligvis sammen med det aktive stoffet piperacillin.