Ord
Paranasal sinus, nese, bihuler Medisinsk: Sinus paranasalis
Definisjon
Nesebihulene ligger, som navnet allerede uttrykker, ved siden av nese i det benete ansiktet-skull. De paranasale bihulene kommer vanligvis til bevissthet når de blir betent og bihulebetennelse (= betennelse i paranasale bihuler) oppstår. De paranasale bihulene fyller viktige funksjoner som også har med oppvarming og fukting av luften vi puster å gjøre.
Anatomisk sammensetning
Hvis ansiktshodeskallene våre var helt fylt med bein og ikke med slike hulrom som bihulene, vår hode ville være veldig tung og vi ville ikke klare å holde den oppreist lenge. Derfor kan man tillegge dem oppgaven med å avlaste vekten. Hulrommene i de paranasale bihulene, sammen med de viktigste nesehulen som et slags resonanskammer, sikre forbedret stemme- og taleformasjon.
Spesielt sangere lider av store begrensninger i yrket sitt pga bihulebetennelse. Bihulene inkluderer de parede maksillary sinus, den frontale sinus, den parede etmoide sinus og den sphenoidale sinus. Som neseslimhinne, alle paranasale bihuler er foret med en tynn søm av hår (cilierte epitel).
Siden alle paranasale bihuler er koblet til hovedledningen nesehulen, slår også hårene (kinocilia) i retning av utskillelseskanalene (ostia). De maksillary sinus ligger på begge sider av hovedledningen nesehulen i overkjeve bein (maxilla) og fyller den nesten helt. Det er en av de største paranasale bihulene.
De maksillary sinus er forbundet med hovednesehulen med en halvmåneformet åpning (Hiatus semilunaris). Denne ligger rett under den midtre nasal concha (Concha nasi media). Sett fra maksillære bihuler ligger utløpspunktet ganske høyt oppe, noe som gjør transport av sekret (f.eks. ved forkjølelse) vanskeligere. Videre har zygomatisk bein begrenser de paranasale bihulene. Hvis maksillære bihuler er betent (maksillær bihulebetennelse), er de spesielt alvorlig rammet.
De paranasale bihulene
Den frontale sinusen ligger over hovednesehulen og avgrenser banene ovenfra. En forbindelse til hovednesehulen eksisterer også via den halvmåneformede strukturen (Hiatus semilunaris) i den midtre nesegangen (Meatus nasi medius), litt over åpningen av sinus maxillaris. Ved betennelse i frontal sinus hulrom (Sinusitis frontlis = betennelse i frontal sinus) er banen spesielt utsatt.
Hvis for mye slim og pus dannes, bryter orbita gjennom og betennelsen kan spre seg til øyet (orbitaphlegmon, orbititt). De etmoide bihulene (Sinus ethmoidales, Cellulae ethmoidales) består av åtte til ti pneumatiserte kapsler på størrelse med erter. De fremre kapslene åpner seg i midten og de bakre kapslene inn i den øvre nesegangen (Infundibulum ethmoidale).
Det er mindre sannsynlig at de etmoide cellene blir betent enn bihulene overkjeve eller frontale, men en av de fremre etmoide cellene kan fortsatt komme inn i den midtre nesegangen (Bulla ethmoidales), og skyve den midtre nesekoncha (Concha nasi medius) mot nasal septum. En bule i midten av nesegangen gjør puste vanskeligere og kan lukke de andre åpningene i paranasale bihuler. De sphenoid sinus (Sinus sphenoidales) har tilgang til den øvre nesegangen via en liten åpning (Recessus sphenoidales; Apertura sinus sphenoidales) over hovednesehulen.
Ved inflammatoriske prosesser i sphenoid sinus hulrom, er det spesielt viktig å forhindre sphenoidal sinus fra å spre seg til dens nærhet. En av de viktigste naboene er hypofyse, som produserer viktig hormoner. Hvis en betennelse sprer seg til den, kan det føre til livstruende sykdommer.
