Bivirkninger av diklofenak

Introduksjon

Til tross for den virkelige gode toleransen til den aktive ingrediensen Diclofenac, noen bivirkninger kan forekomme, spesielt ved langvarig bruk. Inntaket av en høy dose spiller også en rolle her. Jo høyere dose av Diclofenac og jo oftere det tas, jo større er risikoen for en bivirkning.

Effekter på mage-tarmkanalen

Sannsynligvis den mest kjente bivirkningen av Diclofenac er en uønsket effekt på mage-tarmkanalen. Årsaken til dette er at den farmakologiske inhiberingen av enzymet cyclooxygenase betyr at magebeskyttende slimhinne er ikke lenger bygd opp så raskt som den burde. Magesyrederimot, produseres fremdeles i vanlig mengde og kommer dermed i direkte kontakt med den stadig tynnere mage slimhinne.

Etter lang bruk av diklofenak kan det skje at deler av mage veggen er helt ubeskyttet og kommer i direkte kontakt med den etsende magesyren. Dette fører til en magesår (magesår), som kan være ledsaget av alvorlig smerte. Den mest fryktede bivirkningen ved bruk av diklofenak er mageblødning, som må behandles umiddelbart, noen ganger med intensiv pleie.

Før noen behandling med diklofenak, bør pasienten alltid informeres om denne bivirkningen og fremfor alt spørre om han allerede har en magesår eller fortsatt har en. Hvis dette er tilfelle, må bruk av diklofenak eller andre preparater som fungerer ved en lignende mekanisme vurderes nøye, og alternative preparater brukes om nødvendig. Hvis det ikke er kjent om pasienten har en magesår eller ikke, i tilfelle tvil, bør det vurderes å ha en gastroskopi før du tar solide medisiner med diklofenak for å utelukke magesår eller eldre blødninger i mageområdet og tolvfingertarmen.

Ofte er det ingen blødning i magen, men enkle magesmerter, som rapporteres som magetrykk eller magesmerter. Hvis pasienten uttrykker dette, kan det vurderes å avbryte Diclofenac og erstatte det med et alternativt preparat, eller å tilsette en ekstra magesikringstablett til Diclofenac, som skal hemme magesyren som er skadelig i dette tilfellet. Her brukes såkalte protonpumpehemmere, som Pantoprazole. I begynnelsen kan en dose på 20 mg velges, og så kan det sees om denne dosen er tilstrekkelig eller om den må økes til 40 mg.