Blood trykk er trykket som oppstår i fartøy, som bestemmes av hjerteutgang, vaskulær motstand og blodviskositet (viskositet) av blodet. I følge tyskeren Hypertensjon League, er omtrent 35 millioner mennesker i Tyskland rammet av hypertensjon (høyt blodtrykk) og må måle blodtrykket regelmessig. Mens en blod trykkverdi under 140/90 mmHg anses å være normal for sporadisk blodtrykk måling av lege, er grenseverdien for blodmåling selvmåling 135/85 mmHg. For klassifisering / definisjon av hypertensjon, se nedenfor.
prosedyrer
Man kan skille direkte fra indirekte blodtrykksmåling:
- Direkte blod trykkmåling, måles trykket gjennom et liggende vaskulært kateter.
- Indirekte måling:
- I følge Riva-Rocci (RR) utføres ved hjelp av en blodtrykk monitor (også blodtrykksmåler og blodtrykksmåler) med mansjett vanligvis på overarmen eller håndledd*. I den indirekte målingen ble den blodtrykk bestemmes enten auscultatorisch (kan fastslås ved å lytte) med et stetoskop, ved hjelp av pulsknapper eller via ultralyd Doppler. Prinsippet er basert på komprimering av arterien i de fem forskjellige fasene av målingen og resulterende lydfenomener (Korotkow-toner).
- Mansjettfri blodtrykksmåling ved å bestemme pulsbølgens transittid, for eksempel fra hjerte til indeksen finger. I dette tilfellet vil tidspunktet for hjerte sammentrekning bestemmes elektrokardiografisk. Målingen på finger blir registrert som et fotopetysmografisk signal. Dermed kan blodtrykket måles fra hjerterytme til hjerterytme. Merk: Ifølge en studie gir måleinstrumenter som bestemmer pulsbølgetiden i gjennomsnitt høyere trykkverdier enn mansjettinnretningene. Ytterligere studier er å avvente.
* En studie hos svært eldre (> 75 år) har vist det håndledd måling er ikke egnet hos pasienter med aterosklerose (ABI <0.9) eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml / min), da den måler systolisk blodtrykksverdier som er for lave. Regelmessig blodtrykksmåling bør utføres for å fastslå diagnosen hypertensjon (høyt blodtrykk).
Før blodtrykksmåling
I følge den tyske hypertensjonsligaen skal følgende tiltak følges når blodtrykket måles:
- Mål alltid på samme tid om morgenen og kvelden.
- For hypertensjonspasienter som tar medisiner.
- Bør måles blodtrykket om morgenen før du tar piller og om kvelden før du legger deg.
- Er før og etter terapi intensivering for å gi en trykkmåling i stående stilling (f.eks. etter ett minutt) (gjelder eldre hypertensiver).
- Utfør måling mens du sitter og i hvile (sitte stille i fem minutter).
- Miljøet skal være stille, ikke kryss bena.
- Plasser armen som skal måles på bordet.
- Den nedre kanten av blodtrykksmansjetten til en overarmsmåler skal ende 2.5 cm over albuen (mansjetten ved hjerte nivå). Vær oppmerksom på riktig størrelse på blodtrykksmansjetten: Hvis den er for liten, også en høyt blodtrykk verdien bestemmes.
- Når du måler med en håndledd blodtrykksmåler er viktig for å sikre at måle mansjetten er på hjerte nivå.
- Dersom blodtrykksverdier på begge armene er forskjellige, den høyere blodtrykksverdien gjelder.
- Gjenta måling (minst to målinger på rad).
- Tidligst etter ett minutt
- Med indikasjon på lavere verdi
Videre bør blodtrykksmålinger alltid tas på begge armene. Falske høye målinger når:
- Manglende overholdelse av kroppens stilling:
- Når du ligger, er det systoliske blodtrykket 3 til 10 mmHg høyere enn i sittende stilling
- En ikke-støttet rygg kan øke det systoliske blodtrykket med 5 til 10 og det diastoliske blodtrykket med 6 mmHg
- Kryssede ben under blodtrykksmåling kan øke det systoliske blodtrykket med 5 til 8 mmHg og det diastoliske blodtrykket med 3 til 5 mmHg
- Har ikke sittet stille i 5 minutter
- Måling under hjertets nivå
- For kort eller for smal mansjett (under mansjett) [vanlig hos idrettsutøvere].
Måleresultater
Følgende verdier er viktige i blodtrykksmåling:
- Systolisk blodtrykk - maksimal blodtrykksverdi som følge av systolens (sammentrekning / utvidelses- og utkastingsfase i hjertet).
- Norm: <120 mmHg
- Gjennomsnittlig arterielt trykk (MAD; middel arterielt trykk (MAP)) - ligger mellom det systoliske og diastoliske arterietrykket.
- Omtrentlig beregning for:
- Arterier nær hjertet: MAD = diastolisk trykk + 1/2 (systolisk trykk - diastolisk trykk), dvs. her tilnærmet MAD det aritmetiske gjennomsnittet.
- Arterier langt fra hjertet: MAD = diastolisk trykk + 1/3 (systolisk trykk - diastolisk trykk).
- Norm: 70 til 105 mmHg
- Omtrentlig beregning for:
- Diastolisk blodtrykk - laveste blodtrykksverdi som oppstår under diastolen (avslapping og fyllingsfase) i hjertet.
- Norm: <80 (80-60) mmHg
- Blodtrykksamplitude (pulstrykkamplitude; også kalt pulstrykk, pulstrykk (PP) eller pulsbølgetrykk; Engelsk: Pulse Pressure Variation, PPV) - indikerer forskjellen mellom systolisk og diastolisk blodtrykk.
- Norm: - 65 mmHg
Tolkning av blodtrykksamplitude
| Blodtrykksamplitude | Assessment | Kommentar |
| - 65 mmHg | normal | I en studie økte sykelighet (sykdomsforekomst) selv ved blodtrykksamplituder over 50 mmHg |
| > 65 og ≤ 75 mmHg | Litt forhøyet | I PROCAM-kohorten hadde menn med en blodtrykksamplitude større enn 70 mmHg 12.5% 10 års risiko for koronararteriesykdom (CAD; kranspulsår), sammenlignet med 4.7% når blodtrykksamplituden var mindre enn 60 mmHg. |
| > 75 og ≤ 90 mmHg | Moderat forhøyet | |
| > 90 mmHg | Sterkt forhøyet |
Definisjon / klassifisering av blodtrykksverdier (German Hypertension League)
| Klassifisering | Systolisk blodtrykk (i mmHg) | Diastolisk blodtrykk (i mmHg) |
| Optimalt blodtrykk | <120 | <80 |
| Normalt blodtrykk | 120-129 | 80-84 |
| Høyt normalt blodtrykk | 130-139 | 85-89 |
| Mild hypertensjon | 140-159 | 90-99 |
| Moderat hypertensjon | 160-179 | 100-109 |
| Alvorlig hypertensjon | ≥ 180 | ≥ 110 |
| Isolert systolisk hypertensjon | ≥ 140 | <90 |
Flere tips
- Et "høyt blodtrykk" kan bare snakkes etter at blodtrykket har blitt målt minst tre ganger på forskjellige tidspunkter.
- Om natten synker blodtrykket fysiologisk med ca 10 mmHg. I omtrent to tredjedeler av alle sekundære former for hypertensjon, er denne blodtrykksreduksjonen fraværende (såkalt “non-dipper”) eller er redusert.
- En metaanalyse kunne vise: De som ikke dyppet hadde en betydelig høyere kardiovaskulær risiko. De som dyppet bare litt hadde også en dårligere kardiovaskulær prognose. Avhengig av det definerte endepunktet (koronarhendelser, apopleksi (hjerneslag), kardiovaskulær dødelighet (dødsrate) og dødelighet av alle årsaker) var hendelsesfrekvensen opptil 89% høyere; selv reduserte dyppere hadde fremdeles en statistisk signifikant økt risiko på 27%.
Blodtrykksforskjell mellom de to armene
En blodtrykksforskjell mellom de to armene på> 10 mmHg har allerede en sterkt økt risiko for stenose i subklavia arterien og perifer, cerebral eller kardiovaskulær vaskulær sykdom. Blodtrykksforskjeller mellom de to armene finnes i:
- Aortabuesyndrom (stenose (“vasokonstriksjon”) av flere eller alle arterier som forgrener seg fra aortabuen, med eller uten involvering av aortabuen).
- Ensidig subklavisk arterien stenose (innsnevring).
- Thoracic aorta disseksjon (splitting (disseksjon) av vegglagene til aorta).
Forskjeller i systolisk blodtrykk mellom de to armene bør vurderes som følger:
- Forskjell i systolisk blodtrykk på mer enn 10 mmHg indikerer:
- Høy risiko for asymptomatisk perifer vaskulær sykdom (vaskulær sykdom).
- Forskjell i systolisk blodtrykk på mer enn 15 mmHg indikerer:
- Perifer arteriell sykdom (pAVD) i bena: relativ risiko 2.5 (95 prosent konfidensintervall: 1.6-3.8)
- Cerebrovaskulær sykdom (sykdom i hjernen fartøy) (relativ risiko 1.6; 1.1-2.4).
- Hjertesykdom
- 70% økning i risikoen for å dø av hjerteinfarkt (hjerteinfarkt) eller apopleksi (hjerneslag)
- 60% økning i risiko for en dødelig (dødelig) hendelse fra andre årsaker.
Ytterligere merknader
- Hvis blodtrykksmansjetten ikke passer rundt overarmen på en overvekt pasient (overarmens omkrets på minst 35 cm, BMI på 30 eller mer, eller kroppsfettprosent på minst 25% (menn) eller 30% (kvinner)), skal håndleddet velges for måling (følsomhet på 0.92 med like høy spesifisitet).
- En metaanalyse av 123 studier med totalt ca. 614,000 pasienter undersøkte i hvilken grad systolisk blodtrykk korrelerer med forekomsten (hyppighet av nye tilfeller) av kardiovaskulære hendelser: Hver 10 mmHg reduksjon i systolisk blodtrykk resulterte i en reduksjon i den relative risikoen for:
- Store bivirkninger (MACE): 20%.
- Koronarsykdom (sykdom i koronararterier): 17 %.
- Apoplexy (hjerneslag): 27%
- Hjertesvikt (hjerteinsuffisiens): 28%
- Dødelighet av alle årsaker (dødelighet): 13%.
- Diastolisk blodtrykk på <60 mmHg og systolisk blodtrykk ≥ 120 mmHg (1.5 ganger risiko for koronararteriesykdom; 1.3 ganger risiko for økt dødelighet (dødsrate); ved baseline blodtrykk i ARIC-studien).
- Trykk i diastole
- ≥ 80 mmHg økte risikoen for apopleksi (hjerneslag) Og hjertesvikt (hjertefeil); ≥ 90 mmHg for hjerteinfarkt (hjerteinfarkt).
- <70 mmHg økte risikoen for at det kombinerte endepunktet skulle oppstå med ca. 30%, dødeligheten (dødsrate) med 20%, hjerteinfarkt med 50% og hjertesvikt nesten 2 ganger
- Blodtrykksvariasjon (blodtrykkssvingninger):
- Pasienter med markert variasjon mellom måling og måling i blodtrykksverdier har økt risiko for kardiovaskulære hendelser. Pasienter med den mest markante variasjonen i systoliske verdier viste en signifikant høyere risiko for relaterte endepunkthendelser (kardiovaskulær død, hjerteinfarkt (hjerteinfarkt), apopleksi (hjerneslag)) sammenlignet med de med relativt lav variabilitet (fareforhold for høyeste versus laveste tercile: 1.30, p = 0.007).
- OXVASC-studie: økt variasjon i beat-to-beat systolisk blodtrykk var signifikant assosiert med økt risiko for hjerneslag tilbakefall selv etter justering for absolutt blodtrykk og annen etablert kardiovaskulær risikofaktorer (fareforhold, 1.40; 95% KI, 1.00-1.94; p = 0.047).
- Assosiert med de laveste hendelsesfrekvensene (risiko for hjerteinfarkt og hjerneinfarkt, sykehusinnleggelse for hjertesvikt, dødelighet av alle årsaker) mens du er på medisinering:
- Optimal systolisk område: 120-140 mmHg
- Diastolisk optimalt område: 70-80 mmHg
- I Masked Hypertension Study ble det vist at praksismålinger undervurderte snarere enn overvurdert blodtrykk (= maskert hypertensjon). Øvelsesverdiene til friske deltakere var i gjennomsnitt 7/2 mmHg lavere enn verdiene i 24-timers ambulant blodtrykksmåling (ABPM). Dette rammet spesielt yngre, magre individer. Hos mer enn en tredjedel av deltakerne i studien overskred den systoliske ambulante verdien mer enn 10 mmHg. 10 mmHg høyere blodtrykk enn ABPM-verdien skjedde hos bare 2.5% av deltakerne. hvit pels hypertensjon får dermed en annen status enn tidligere. Utbredelsen av hvit pels hypertensjon i Tyskland er omtrent 13%.
- Blodtrykket synker som en funksjon av alder ved død:
- Alder ved død 60 til 69 år: blodtrykksreduksjon 10 år før døden.
- Alder ved død 70 til 79 år: blodtrykksfall 12 år før døden.
- Alder ved død 80 til 89 år: blodtrykksfall 14 år før døden.
- Alder ved død> 90 år: blodtrykksfall 18 år før døden.
Hos to tredjedeler av alle pasienter reduserte den systoliske verdien med mer enn 10 mmHg (alder ved død 50-69 år: 8.5 mmHg; alder ved død> 90 år: 22.0 mmHg).
