Broen (ponsene) er en ventralt utstikkende del av hjernestamme. Den ligger mellom mellomhjernen og medulla.
Hva er broen?
Broen (fra latinske "pons") er en seksjon i mennesket hjerne. Sammen med lillehjernen, er ponsen en del av bakhjerne (metencephalon). Selv en kortvarig undersøkelse av hjerne avslører broen som en ganske tydelig hevet tverrbue. Den ligger mellom mellomhjernen (mesencephalon) og medulla (myelencephalon), og sammen med begge i det sentrale nervesystemet det danner hjernestamme av hjerne.
Anatomi og struktur
Broen er delt inn i en fremre del - basen (lat.: Pars basilaris pontis) - og en bakre del - brohetten (lat.: Pars dorsalis pontis). Ved basen er det to langsgående buler. Gjennom begge passerer den såkalte pyramidekanalen (hoveddelen av systemet for bevegelseskontroll, tractus pyramidalis). I sporet i midten (lat.: Sulcus basilaris) går arteria basilaris, som er et viktig tilsig for tilførsel av blod til hjernen. I tverrsnittet av hjernen er det en tydelig synlig forbindelseslinje for begge halvdeler (raphe), som krysses av et mangfold av nervefibre. Trapesformet kropp (lat.: Corpus trapezoideum) ligger bak tverrfibrene i pontinbasen. Den danner en stasjon av hørselsveien (sentralnerven del av hørselssystemet). Dorsalt, kranial nerver VII (ansiktsnerv) og VIII (lat. vestibulokoklear nerve, vestibulær nerve) inn i hjernens overflate ved broens kaudale kant i vinkelen til lillehjernen. VI kranialnerven (lat .: abducens nerve, ansvarlig med andre nerver for bevegelse av øyeeplet) går ut av broen i sulcus bulbopontinus ved broen nedover. De trigeminusnerven (veldig kraftig V-kranialnerv, "triplet nerve", formidlende taktil følelse i ansiktet og duftoppfattelse) går ut eller går inn i siden ved broen. En del av gulvet i den rhomboide fossaen (lat.: Fossa rhomboidea) danner den dorsale lukkingen av brohetten og dermed av den fjerde ventrikkelen (hulrom fylt med hjernevæske). Gjennom den midtre cerebellare peduncle (lat.: Pedunculus cerebelli medius), er forbindelsen til lillehjernen er etablert på begge sider.
Funksjon og oppgaver
Ponsene danner gangen for alle traktatene som forbinder områdene i det sentrale nervesystemet plassert foran og bak den, både mellom hjerneområdene og med ryggmarg. Den hvite substansen til ponsene inneholder, i tillegg til disse langsgående fibrene (latin: fibrae pontis longitudinales), sterke kanaler av tverrfibre (latin: fibrae pontis transversae). Disse forbinder broen med lillehjernen. Strekningene som forbinder de to delene av metencephalon, stammer fra såkalte brokjerner (lat.: Nuclei pontis), som regnes som bytterstasjoner. Gjennom disse, hovedsakelig kortikale områder i hjernen cortex er koblet til cerebellum (vanligvis krysset). Broens kjerner (formidlere av projeksjoner fra hjernebarken og den kontralaterale hjernebarken) utfolder seg sterkt. Innebygd i pontinformasjonen reticularis (omfattende, diffust nevronalt nettverk i hjernestamme), motoropprinnelseskjerner av flere nerver i hjernen (f.eks. nucleus motorius nervi trigemini, nucleus nervi abducentis og nucleus motorius nervi facialis), blant andre, ligger i brohetten. Ponsene regnes som reguleringssenteret for sirkulasjon og respirasjon. Det gir også funksjonen til hørsel og også smak.
Sykdommer
Typiske sykdommer i broen inkluderer sentral pontin myelinolyse (ZPM), Millard-Gubler syndrom (såkalt bridge syndrom) og svulster. Sentral pontin myelinolyse er en nevrologisk sykdom. Det innebærer skade på kappen av nervefibre i ponsene. Denne sykdommen er forårsaket når en unormalt lav natrium nivå (hyponatremi) i organismen korrigeres for raskt. Ekstrapontin myelinolyse er en spesiell form for ZPM der demyelinisering forekommer i lillehjernen, nær ventriklene, i basale ganglia, i stolpene, og i den interne kapselen. Begge former for ZPM regnes som osmotiske demyeliniserende sykdommer, som også kan forekomme samtidig. Kosthold med lite salt kombinert med høye nivåer av drikking (egeg, i underernæring og anoreksi), bivirkninger av medisiner som diuretika or karbamazepin), hormonelle lidelser (f.eks. Schwartz-Bartter syndrom, sentralt saltavfallssyndrom), såkalt “Vann rus »(f.eks. i tilfelle feil infusjonsterapi or drukning ulykker), og alkoholisme kan utløse hyponatremi og dermed ZPM. Millard-Gubler syndrom er et såkalt bridgesyndrom der sirkulasjonsforstyrrelser oppstår i området av brofoten (pars basilaris pontis) (f.eks. På grunn av hjerneslag). Videre kan såkalte laterale og paramedianer brosyndrom forekomme. Det er også brohimmel syndromer. Laterale brosyndromer skyldes vanligvis okklusjon av arteriae circumferentes breves og skader lateral pedunculus cerebellaris medius (broarm) på den ene siden. Symptomer på laterale brosyndrom inkluderer nedsatt bevegelse og følelse. Paramedian bridge syndromer - også kjent som bridge foot syndromes - skyldes okklusjon av grenene til basilar arterien og kan ha symptomer som spastisk hemiplegi. I bridge cap-syndromer oppstår hørselshemming, blikkelammelse, sensorisk lammelse eller cerebellar ataksi (forstyrrelse av bevegelsesmønster) på grunn av mangler på hjernenerver. En svulst i området med ponsene kan føre å skade hjernestammen. Tegn på en slik svulst kan omfatte skjeling av øynene, lammelse av ansiktsnerv (hengende i den ene halvdelen av ansiktet), forstyrrelser i blikkretningen, uregelmessig puste, tap av frivillig motorisk aktivitet (unntatt øye og øyelokk bevegelser), eller lammelse av begge armer og begge ben (komplett paraplegi). Hørselssansen kan også være svekket; videre kan det være forstyrrelser i bevisstheten.
