En bursa (bursa synovialis) er en sekklignende struktur fylt med leddvæsken. Disse bursaene er lokalisert i muskuloskeletalsystemet, spesielt på steder som er mekanisk utsatt for spesielt høyt trykk. Der reduserer de strekk- og trykkreftene og dermed friksjonen mellom bein, hud, muskler og sener.
En betennelse i bursa (bursitt) kan være forårsaket av skader, permanent irritasjon (overbelastning) eller, sjeldnere, av en infeksjon. Bursitt forekommer ofte i skjøter som er utsatt for høy mekanisk belastning, for eksempel kneet. Imidlertid kan de også forekomme på albue, skulder, hofte eller hæl.
Symptomer
Typiske tegn på betennelse finnes i bursitt, spesielt en vanligvis sterk smerte. I tillegg er det berørte området utsatt for rødhet, hevelse og overoppheting. Hvis betennelsen er lokalisert nær et ledd, fører det ofte til begrenset mobilitet. Bare i sjeldne tilfeller sprer betennelsen seg til hele kroppen, slik at generelle symptomer som f.eks feber or lymfe node hevelse kan forekomme.
Årsak
Behandlingen av bursitt skal utføres så snart som mulig etter legenes diagnose. Behandlingsmulighetene er mangfoldige, hvorved avgjørelsen skal baseres på generelle tilstand av pasienten, hans preferanser og sykdomsstadiet. Behandlingen av aseptisk og septisk bursitt skiller seg fundamentalt ved at i septisk betennelse, i tillegg til behandlingen av betennelsen, også det forårsakende patogenet må bekjempes.
Ved aseptisk bursitt, hvor ingen patogener er involvert, er beskyttelsen av det berørte leddet av stor betydning. Poenget her er å overbelaste bursa som årsak til betennelsen. Ved å skåne vevet kan betennelsen reduseres og helbredelsesprosessen kan begynne.
Imidlertid, selv i tilfelle septisk bursitt, bør det berørte leddet skånes for å unngå følgeskader etter at betennelsen har grodd. En annen konservativ metode er påføring av kalde og varme kompresser for å fremme blod sirkulasjon og dermed akselerere helbredelsesprosessen. Medisinsk er NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) de valgte medisinene, da de bekjemper begge deler smerte og betennelse.
Vanlige midler er aspirin (ASS), ibuprofen or diklofenak. Da disse irriterer mage fôr, bør de bare brukes i kombinasjon med mageverntabletter hos pasienter som allerede har lidd av en magesår. I alle fall, selv om medisinene er reseptfrie, bør de bare tas etter råd fra en lege som er kjent med riktig dosering og varighet av bruken.
Hvis bursitt er septisk, bruk av antibiotika er nødvendig. Valget av riktig antibiotika kan kreve en punktering av bursa. EN punktering kan også brukes til terapeutiske formål: ved å tømme purulente sekreter, blir leddet lettet og pasienten føler en umiddelbar forbedring.
Hvis betennelsen er spesielt motstandsdyktig eller pasienten lider av høy grad av lidelse, kan bursa også skylles med glukokortikoider (kortison), som har en sterkere antiinflammatorisk effekt enn NSAID enn ibuprofen. Som regel er ikke kirurgisk inngrep nødvendig i tilfeller av bursitt. Dette vurderes bare hvis de ovennevnte konservative metodene mislykkes eller hvis betennelsen er perakutt (ekstremt rask).
I dette tilfellet er det en risiko for at patogener lekker ut i hele kroppssirkulasjon (sepsis), som kan være livstruende. Heldigvis blir et slikt kurs sjelden observert. Selv om bursitt har utviklet seg etter en operasjon, anbefales ofte kirurgisk behandling, ellers kan kroniske progresjoner oppstå.
I kirurgisk terapi, endoskopisk endoskopi (lik artroskopi) benyttes. Her jobber kirurgen på en minimalt invasiv måte, der bursa blir igjen i leddet. En klar fordel med denne metoden er at ved å la bursa være på plass, kan den fortsette å utføre sin funksjon og dempe leddet mot overdreven stress.
En annen mulighet er å kutte ut hele betent bursa. Fullstendig fjerning av betennelsen fører til en rask og fullstendig helbredelse. Fraværet av bursa kan imidlertid begrense leddfunksjonen sterkt og gjøre den mer utsatt for slitasje (artrose).
