Syklosporin er et medikament som tilhører immunsuppressive. Det er hentet fra de rørformede soppene Cylindrocarpon lucidum og Tolypocladium inflatum. Kjemisk representerer det et syklisk peptid på elleve aminosyrer.
Hva er syklosporin?
Syklosporin virker deprimerende på immunsystem. Det brukes derfor for å undertrykke for eksempel avvisningsreaksjonene i organtransplantasjoner. Syklosporin er et immunsuppressivt middel med et smalt terapeutisk område. Avstanden mellom den tiltenkte terapeutiske effekten og den toksiske effekten er veldig liten. Derfor, blod nivåer må alltid overvåkes når det brukes. Syklosporin virker deprimerende på immunsystem. Det brukes derfor i sykdommer preget av en overdreven reaksjon av immunsystem. Dette inkluderer gruppen av autoimmune sykdommer. Syklosporin brukes også til å undertrykke avvisningsreaksjonene i organtransplantasjoner. Det er et syklisk peptid som består av elleve aminosyrer. Den finnes i større konsentrasjoner i de norske rørformede soppene Cylindrocarpon lucidum og Tolypocladium inflatum. Derfor er den isolert fra disse soppene. I dag produseres syklosporin syntetisk for medisinsk bruk. I isolert tilstand er det et hvitt fast stoff som oppløses i alkohol, metanol, kloroform or ether. Det administreres oralt som en kapsel eller tablett, eller omgå parenteralt fordøyelseskanalen (f.eks. ved injeksjon). På grunn av sin immunsuppressive effekt kan syklosporin også forårsake flere bivirkninger når det brukes. Imidlertid har stoffet i stor grad revolusjonert medisinen med hensyn til avstøtning av organtransplantasjon. Overlevelsestiden til pasienter kan økes betydelig. Legemidlet ble oppdaget på begynnelsen av 1970-tallet av sveitsiske mikrobiologer Hartmann Stähelin og Jean-François Borel.
Farmakologisk virkning
Den farmakologiske virkningen av cyklosporin er basert på dens hemmende virkning på enzymet kalsineurin. Kalsineurin aktiverer syntesen av interleukiner ved å stimulere de tilsvarende gener. Enzymet kalsineurin er inneholdt i T-lymfocytter og derfra styrer syntesen av interleukin 2. Som en messenger substans fremkaller interleukin 2 inflammatoriske reaksjoner som tjener til å forsvare kroppen mot fremmed proteiner (bakterie, virus). I autoimmune sykdommerimidlertid kroppens egen proteiner blir kjempet. For å stimulere immunforsvaret fester kalsineurin seg til proteinet NF-AT og defosforylerer det. I defosforylerte tilstander stimulerer dette proteinet de tilsvarende gener til å transkribere interleukiner, som er ansvarlige for immunresponser. Denne reaksjonskaskaden inhiberes av cyklosporin. For dette formål fester syklosporin seg til visse reseptorer av T-lymfocytter. Der binder den seg til såkalte immunofiliner (intracellulær binding proteiner) og danner et kompleks med dem. Dette komplekset fester seg igjen til kalsineurin. Som et resultat er dette enzymet blokkert og kan ikke lenger aktivere transkripsjonsfaktoren NF-AT ved defosforylering. Videre dannelse av interleukiner opphører, og derved demper kroppens immunrespons.
Medisinsk anvendelse og bruk
Syklosporin er mye brukt i autoimmune sykdommer, psoriasis, inflammatorisk hud sykdommer, revmatiske sykdommer, eller organtransplantasjon. Ved autoimmune sykdommer rettet immunforsvaret mot sin egen kropp, og i organtransplantasjoner mot de transplanterte organene i form av avvisningsreaksjoner. Spesielt organtransplanterte pasienter drar nytte av bruken av dette legemidlet. For eksempel har overlevelsestiden til de berørte økt drastisk siden den ble brukt. Alvorlige autoimmunologiske sykdommer som ulcerøs kolitt or glomerulonefritt kan også behandles godt. I ulcerøs kolitt, blir tarmen angrepet av pasientens eget immunsystem. Denne sykdommen er preget av alvorlig tarm betennelse som til slutt kan ødelegge tarmen. glomerulonefritt representerer en abakteriell betennelse av glomeruli i nyrene. Hvis det blir ubehandlet, kan det føre til alvorlig nyreinsuffisiens. Psoriasis kan også behandles godt med syklosporin. Til betennelse av konjunktiva og hornhinne brukes syklosporin ved topisk påføring. Dette innebærer å bruke medisiner som inneholder syklosporin på de berørte områdene. Vanligvis brukes syklosporin også til nevrodermatitt. eksem er en inflammatorisk, veldig kløende hud sykdom forårsaket av allergiske reaksjoner. Til slutt er et viktig anvendelsesområde revmatoid gikt. Revmatoid gikt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper kroppens egen skjøter. Behandlingsspekteret av cyklosporin inkluderer også alvorlige inflammatoriske øyesykdommer som kan føre til blindhet. Behandling med syklosporin er i mange tilfeller livreddende (organtransplantasjon, alvorlige organødeleggende autoimmune sykdommer). Det forbedrer også livskvaliteten til mange pasienter med kroniske inflammatoriske sykdommer.
Risiko og bivirkninger
Dessverre kan ikke cyklosporin brukes uten begrensninger fordi det kan forårsake mange bivirkninger. Bivirkningene og kontraindikasjonene skyldes i stor grad svekkelsen av immunforsvaret. Pasienter med infeksjoner skal for eksempel ikke behandles med syklosporin. Immunsuppresjon kan gjøre infeksjonen verre. Gravide og ammende mødre bør heller ikke behandles med syklosporin, da stoffet kan ha en skadelig effekt på barnet. Samtidig bruk av lysbehandling forum psoriasis og behandling med syklosporin øker risikoen for hud kreft. Terapi med syklosporin er også kontraproduktivt i tilfeller av nyre skade, da nyrene kan bli ytterligere skadet. Samlet sett øker følsomheten for infeksjon med bruk av cyklosporin, noe som skyldes redusert immunrespons. Gastrointestinale forstyrrelser kan i utgangspunktet oppstå, og føre til diaré, kvalmeog oppkast. Videre er det mulig å utvikle ødem. Det kan også være en økning i kroppen hår. Listen over mulige bivirkninger er veldig lang. Imidlertid trenger disse ikke å forekomme. Fordøyelsesforstyrrelser, hodepine, gingivitt eller økt blod trykk forekommer oftere. Derfor, blod tester og blodtrykk målinger må utføres regelmessig under behandling med syklosporin.
