Det ervervede immunsystemet | Immunforsvar

Det ervervede immunsystemet

Den ervervede immunsystem består av to komponenter: den såkalte humorale immunresponsen / immunforsvaret, som fører til dannelsen av antistoffer (se nedenfor), og den cellulære immunresponsen /immunsystem, som fører til ødeleggelse av det berørte patogenet via såkalte cytotoksiske celler. De lymfe celler (lymfocytter) er ekstremt viktige for de ervervede immunsystem. Lymfocytter er delt inn i såkalte B- og T-celler.

B-cellene aktiveres av komplekse mekanismer. Deretter forvandles de til såkalte plasmaceller som er i stand til å produsere antistoffer mot patogenet. De antistoffer produseres spesielt mot den spesifikke inntrengeren.

De fester seg til det og kan binde det på en slik måte at for eksempel makrofager (scavenger-celler) kan legge seg på den andre (fortsatt frie) siden av antistoffene (såkalt Fc-del) og deretter "spise" " fanget ”patogen. Immunsystemets T-celler er i sin tur delt inn i forskjellige celletyper med forskjellige oppgaver. På den ene siden er det såkalte cytotoksiske (dvs. celletoksiske) T-celler eller også kalt CD8 + celler, som er i stand til å ødelegge tumorceller eller virusinfiserte celler.

På den annen side er det T-hjelperceller, som er delt inn i T-hjelperceller 1 og T-hjelperceller 2. T-hjelperceller 1 aktiverer makrofager og dendritiske celler (se nedenfor). T-hjelpercellene 2 fra immunsystemet aktiverer i sin tur antistoffdannelse via plasmacellene (antistoffproduserende B-celler).

De antigenpresenterende cellene spiller en enormt viktig rolle i immunforsvaret. Dette er celler som "spiser opp" patogener og presenterer deres typiske proteiner på utsiden og dermed gjøre dem gjenkjennelige for visse andre celler i immunsystemet (f.eks. B-celler), hvorpå disse cellene aktiveres. Disse antigenpresenterende cellene i immunsystemet inkluderer B-celler, makrofager og de såkalte dendrittiske celler.

Disse cellene kan aktivere T-hjelperceller 1 og 2 via presentasjonsevnen etter at de har spist patogenene. T-hjelperceller 2 aktiverer deretter B-celler for å danne antistoffproduserende plasmaceller. T-hjelperceller 1 aktiverer rensecellene.

Som nevnt ovenfor presenterer antigenpresenterende celler allerede det viktigste histokompatibilitetskomplekset (MHC) som alle endogene celler. I tillegg presenteres imidlertid gjenkjenningsproteinet (antigenet) av patogenet i dette komplekset i disse cellene. Nylig har dendrittiske celler spilt en viktig rolle i forskning, ettersom flere og flere data viser at disse cellene kan ha en regulatorisk effekt på både det medfødte og det ervervede immunsystemet. De viktigste histokompatibilitetskompleksene (MHC) er veldig viktige.

MHC I finnes på hver celle i kroppen som inneholder en kjerne unntatt nerveceller. MHC I gjenkjenner de cytotoksiske (dvs. celletoksiske) T-celler nevnt ovenfor eller CD8 + -celler (viktig for virus- og tumorcelleforsvar). MHC II er lokalisert på antigenpresenterende celler beskrevet ovenfor.

De kjenner igjen T-hjelpercellene 2, som aktiverer B-celler for å danne antistoffproduserende plasmaceller. For å sikre at T-cellene ikke ødelegger kroppens egne celler, gjennomgår de trening i thymus orgel som på skolen. Der finner et såkalt negativt utvalg sted: Når T-cellene ødelegger kroppens egne celler, blir de sortert ut.