Dialyse

Dialyse er en apparatbasert metode for behandling av visse sykdommer eller symptomer der kroppens nyrer ikke er i stand til å utføre arbeidet tilstrekkelig eller i det hele tatt, eller der pasienten ikke lenger har en nyre. I prinsippet, i alle varianter av dialyse, alle pasientens blod blir ført gjennom et slags filter, frigjort fra skadelige stoffer og overflødig vann og deretter returnert til kroppen i en renset tilstand - derav det populære synonymet for dialyse: blodvask. I de fleste tilfeller er det derfor en nyreerstatningsterapi på grunn av terminal nyre svikt.

Den første dialysen av den syke i samsvar med dagens prinsipp ble utført i Gießen i 1924. Teknologien ble tilgjengelig for et bredere publikum fra rundt 1945 og utover og har vært under konstant utvikling med et økende antall applikasjoner. I dag er dialyse bærebjelken i nyreerstatningsterapi, slik at det i 2010 var rundt 70,000 XNUMX pasienter i Tyskland som trengte permanent dialyse, og tallet øker.

Nyrens funksjoner

De nyre, hvorav hvert menneske vanligvis har to, er et av kroppens viktigste organer, uten hvilket mennesket ikke ville være levedyktig. Ikke bare regulerer det kroppens vann balansere gjennom urinutskillelse. Det filtrerer også skadelige stoffer som kroppen ikke kan bryte ned fra blod og er avgjørende for å opprettholde blodets elektrolytt-sammensetning, dvs. de oppløste saltene og ionene.

I tillegg produserer nyrene hormoner som Epo (erytropoietin), som er viktig for blod produksjon og er sannsynligvis kjent for de fleste fra sykling, og regulerer pH. PH-verdien er et mål på forholdet mellom kjemiske syrer og baser i blodet, som må holdes konstant innenfor trange grenser. Nyrene spiller også en avgjørende rolle i tilpasningen blodtrykk.

Dette viser viktigheten av dette organet og dermed dialysen som et viktig terapeutisk alternativ. Ved bruk av dialyseterapi må det skilles mellom akutte plager og kroniske sykdommer. I området med akutte hendelser er dialyse egnet for rask gjenoppretting av vitale funksjoner.

De viktigste bruksområdene her er akutt, plutselig nyresvikt eller overgradering av høy grad som ikke kan behandles med medisiner, samt akutt forgiftning. Imidlertid har dialyse størst relevans som det viktigste instrumentet for nyreerstatningsterapi. Den brukes når nyrene selv ikke lenger er i stand til å utføre oppgavene som er tildelt dem, eller ikke lenger kan utføre dem tilstrekkelig.

På den ene siden skjer dette når nyrene ikke lenger er tilgjengelige, f.eks. Som en del av en svulstbehandling der begge nyrene måtte fjernes. På den annen side har imidlertid de aller fleste dialysepasienter kronisk nyresvikt, altså nyrer som fungerer for dårlig. I begge tilfeller utføres ovennevnte oppgaver av dialysemaskinen. I sjeldne tilfeller brukes dialyse også i tilfeller av leveren sykdom.