Eikosanoider: Funksjon og sykdommer

eikosanoider er hormonlignende hydrofobe stoffer som fungerer som nevrotransmittere eller immunmodulatorer. De dannes som en del av lipidmetabolismen. Utgangsmaterialer er omega-6 og omega-3 fettsyrer.

Hva er eikosanoider?

Det hormonlignende eikosanoider spiller en viktig rolle som nevrotransmittere eller immunmodulatorer. I noen tilfeller fremkaller de motsatte reaksjoner. I utgangspunktet er de meglere mellom immunsystem og nervesystemet. eikosanoider er avledet fra omega-6 eller omega-3 fettsyrer. De inneholder 20 karbon atomer, som navnet deres kommer fra. På gresk betyr ordet tjue "eikosi". Alle eikosanoider inneholder prostansyre som grunnskjelett. Det er tre serier av eikosanoider. Serie 1 er syntetisert fra dihomogammalinolensyre (DGLA) og har en betennelsesdempende effekt. Derfor kalles de aktive ingrediensene i denne serien ofte de gode eikosanoidene. Serie 2 med såkalte dårlige eikosanoider er ansvarlig for betennelsesreaksjoner og smerte ledning. Den er produsert av arakidonsyre (AA). Serie 3 er avledet fra eikosapentaensyre (EPA). Denne serien har også en betennelsesdempende effekt og er motstykket til serie 2. Stoffgruppene som oppstår fra disse seriene virker via G-proteinkoblede membranreseptorer. De enkelte stoffgruppene kan deles inn i prostaglandiner, prostacyklin, tromboksaner og leukotriener. Serie 2 viser seg å være den viktigste serien med eikosanoider, selv om den inneholder stoffer som fremmer betennelse. Dette er imidlertid defensive reaksjoner i kroppen, som er nødvendige i den akutte situasjonen.

Funksjon, effekt og oppgaver

Eikosanoider representerer en rekke hormonlignende midler som utfører forskjellige funksjoner for organismen. Generelt er de stoffer som formidler mellom immunsystem og nervesystemet. I tilfelle infeksjon, skade, traumer eller eksponering for fremmede partikler, stimulerer noen av eikosanoidene forsvarsreaksjoner som manifesterer seg i betennelse og smerte. Motstykker av disse stoffene, som tilhører samme stoffklasse, har samtidig en betennelsesdempende effekt. Begge funksjonene er viktige for kroppen. Dihomogammalinolensyre (DGLA) er utgangsstoffet for serie 1. Denne forbindelsen er forløperen til serie 1 antiinflammatoriske eikosanoider, men samtidig er den også forløperen til arakidonsyre, som igjen fungerer som forløperen til serie 2 eikosanoider. Arakidonsyre er alltid assosiert med syntesen av proinflammatoriske eikosanoider. I virkeligheten dannes metabolitter med noen ganger veldig motsatte funksjoner under arakidonsyremetabolismen. Dermed er det igjen inflammatorisk og feber-økende metabolitter samt betennelsesdempende og feberreduserende metabolitter. Serie-3 eikosanoider, derimot, er betennelsesdempende og fungerer som sanne motstykker til serie 2. Deres foreldreforbindelse er eikosapentaensyre og, i motsetning til den andre serien, er en omega-3 fettsyre. De fleste eikosanoider er også såkalte prostaglandiner. De er nesten kongruente med de tre seriene. Så det er både pro-inflammatorisk og betennelsesdempende prostaglandiner. Den desidert viktigste rollen spilles av serie 2 prostaglandiner, som er ansvarlige for smerte, betennelse og blod koagulering og er derfor et spesielt mål for legemiddelindustrien. Diverse narkotika blir testet for å begrense effekten. Serie 2 prostaglandiner inkluderer prostacyklin og tromboxan. Prostacyclin er involvert i betennelsesreaksjoner. Samtidig motvirker det imidlertid blod koagulering. Thromboxane er antagonisten til prostacyclin mht blod koagulasjon. Det aktiverer blodplateaggregering. Gruppen av stoffer kjent som leukotriener tilhører også gruppen eikosanoider. Leukotriene er ikke prostaglandiner. Men de er også avledet fra arakidonsyre. De finnes i hvite blodceller og også fremme inflammatoriske prosesser.

Dannelse, forekomst, egenskaper og optimale nivåer

Eikosanoider er avledet fra umettet fettsyrer. Omega-6 og omega-3 fettete syrer hovedsakelig spille en rolle. For serier 1 og 2 eikosanoider fungerer gamma-linolensyre som utgangsmateriale. Det er en omega-6 fettsyre syntetisert fra essensiell linolsyre eller inntatt gjennom vegetabilske oljer. Dihomogammalinolensyre og arakidonsyre dannes av linolsyre og til slutt gamma-linolensyre, men arakidonsyre tilføres også via kosthold uavhengig av biosyntese. Linolsyre er tross alt utgangsmaterialet for både betennelsesdempende og proinflammatoriske eikosanoider. Gamma-linolensyre finnes spesielt i borage olje, nattlys olje og hamp olje. Råstoffet (linolsyre) finnes i mange vegetabilske oljer som f.eks solsikkeolje, rapsolje or olivenolje. Omega-3 fettsyren eikosapentaensyre er utgangsmaterialet for antiinflammatoriske eikosanoider i serie 3, som også er motstykker til serie 2. Eikosapentaensyre finnes hovedsakelig i fiskeolje. Spesielt laks eller sild er rik på eikosapentaensyre.

Sykdommer og lidelser

Alle eikosanoider utfører overordentlig viktige funksjoner i kroppen. De inflammatoriske reaksjonene forårsaket av forskjellige prostaglandiner er også avgjørende for kroppsforsvarsreaksjoner. Imidlertid er disse prostaglandinene også aktive i allergiske reaksjoner og autoimmune sykdommer. I dette tilfellet er immunreaksjonen rettet mot normalt ufarlig fremmed proteiner eller, i tilfelle autoimmune sykdommer, selv mot kroppens egne proteiner. Hvilke prosesser føre til disse feilreaksjonene er ennå ikke fullstendig belyst. Imidlertid kan den økte effekten av serie 2 eikosanoider også føre til dette. For å forhindre dette, må det være et balansert forhold mellom omega-6 og omega-3 fett syrer i kosthold. I dag er omega-6 fet syrer forbrukes i tilstrekkelige mengder i kosthold. Imidlertid er det ofte et underskudd av omega-3 fettsyrer, da dette kan tas i dag hovedsakelig via fiskeolje. Imidlertid sykdommer som diabetes mellitus, fedme, stresset, leveren sykdom, fysisk inaktivitet eller vitamin og mineralmangel kan også påvirke metabolske prosesser i kroppen på en slik måte at det utvikler seg et ubalansert forhold mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer. Resultatet er økte betennelsesreaksjoner og økt forekomst av allergier, astmatiske plager og autoimmune sykdommer.