Elektronurografi

Elektroneurografi (synonymer: electroneurography (ENG); ENG diagnostics) er en diagnostisk prosedyre som brukes til å måle nerveledningshastigheten (NLG) av motoriske og sensoriske nervebaner i perifer nerver (nervebaner av nerveceller som er ansvarlige for muskelbevegelse og hud følsomhet). Dette er en elektrofysiologisk målemetode ved bruk av overflate- eller nålelektroder. Metoden brukes til å bestemme plasseringen av nerveskader (skader på nervebaner forårsaket for eksempel av blåmerker) og for å karakterisere nevropatier (nervesykdommer). Elektronurografi er først og fremst en del av den diagnostiske prosessen i nevrologi (studiet av nervesystemet) og er et viktig element i rutinemessig undersøkelse. Den følgende artikkelen gir en oversikt over hvordan eksamen gjennomføres og dens teoretiske bakgrunn.

Indikasjoner (bruksområder)

Fremgangsmåten

Det primære målet med elektrononeurografi er å måle den såkalte nerveledningshastigheten. Dette er en fysiologisk verdi som gir informasjon om tilstanden til perifere aksoner og deres myelinskjeder (nerveledninger og nerveskjeder på armer og ben). For å registrere denne verdien er elektrisk ledning gjennom elektroder nødvendig. Målingen utføres på et punkt på ekstremiteter som nerven som undersøkes er lett tilgjengelig fra (dvs. veldig nær overflaten av hud). Følgende nerver er tilgjengelige for elektrononeurografi og blir vanligvis undersøkt:

  • Radial nerve - den såkalte radiale nerven tilhører plexus brachial (plexus brachial) og kan undersøkes på overarm, underarm og hånd (extensor indicis muscle)
  • Nervus medianus - medianerven tilhører også plexus brachial og kan også finnes på overarmen, underarmen og hånden (M abducis pollicis brevis)
  • Ulnar nerve - den såkalte ulnarnerven tilhører også plexus brachialis og ligger ved siden av overarmen, underarm og hånden (M. abductor digiti minimi), spesielt i området med albuen nær hudoverflaten
  • Nervus ischiadicus - den såkalte iskiasnerven eller nerven av sittende ben tilhører lumbosacral plexus (lumbal-cruciate plexus) og kan bli funnet på øvre lår
  • Tibial nerve - tibial nerve er en hovedgren av isjiasnerven og ligger i området av underbenet og foten (abductor hallucis muscle) nær nok under hudoverflaten for måling
  • Vanlig peroneal nerve - den vanlige fibulære nerven er også en hovedgren av isjiasnerven og deler seg i overfladisk og dyp peroneal nerve i løpet; målingen gjøres både i underbenet og på foten (extensor digitorum brevis muscle)
  • Sural nerve - denne nerven er rent følsom og tilgjengelig for undersøkelse på nedre bein og fot.

Nerve ledningshastighet måles ikke direkte, men beregnes. For dette formål stimuleres nervestammen som skal undersøkes av en elektrisk stimulus på et av de lett tilgjengelige punktene (varighet: ca. 0.1-1 sekund; frekvens: ca. 0.1-1.0 / sekund). Handlingspotensialene (elektriske eksitasjonsbølger i nerven) blir avledet med tanke på tid og amplitude på den tilsvarende muskelen (tidsintervall fra stimulering av nerven til ankomsten av eksitasjonen ved muskelen og styrke av eksitasjonen når muskelen). Når muskeleksitasjonen er avledet (muskel handlingspotensial) måles også tidspunktet for overføring av eksitasjonen til muskelen. For å bestemme den rene nerveledningshastigheten, må nerven stimuleres på to punkter og tidsperioden trekkes fra hverandre. Det er to forskjellige nerveledningshastigheter, sensitiv NLG (ledningshastighet på en sensitiv nervebane) og motor NLG (ledningshastighet på en motorisk nervebane). Motoren NLG bestemmes som beskrevet ovenfor, dvs. nerven stimuleres proksimalt (f.eks. Eg på underarm) og eksitasjonen er avledet distalt (f.eks. på hånden). Retningen for eksitasjon er kjeveortromisk, det vil si i den fysiologiske retningen langs lemmen bort fra kofferten. I den sensitive NLG er eksitasjonen både kjeveortopedisk og antidromisk (eksitasjonen er reversert fra distal (hånd) til proksimal (underarm). Sensorisk NLG er en mer følsom måleparameter enn motor NLG. Hele målingen består av flere trinn:

  1. Anskaffelse av spontan aktivitet - Etter at elektrodene er festet, måles eksitasjonen i hvile (uten stimulering). Uvanlige eksitasjoner, kalt fibrillasjoner og fascikulasjoner, samt positive skarpe bølger eller pseudomyotoniske utslipp (patologiske eksitasjoner) indikerer en frisk lesjon i nervestammen.
  2. Anskaffelse av muskelaksjonspotensialer - ved stimulering som beskrevet ovenfor.

Nerve ledningshastighet uttrykkes i meter / sekund og er omtrent 45-65 meter / sekund hos friske voksne. Et patologisk (patologisk) funn er senking av NLG på grunn av primær skade på nerveskjoldet og en reduksjon i amplitudestørrelse på grunn av primær skade på axon. Følgende termer brukes for å klassifisere traumatiske (skaderelaterte) nerveskader:

  • Neurapraxia - blokkering av eksitasjonsledning samtidig som kontinuiteten i nervefiber (axon og nerveskede), f.eks. når nerven komprimeres (knuses).
  • Axonotmesis - blokkering av eksitasjonsledning med ødeleggelse av axon men bevart kontinuitet av myelin skjede (nerveskede).
  • Neurotmesis - fullstendig avskjæring av nerven.

Et annet undersøkelsesalternativ for elektrononeurografi er den elektrodiagnostiske refleksundersøkelsen av orbicularis oculi-refleksen (blinkrefleks). Her stimuleres den såkalte supraorbitalnerven ved utgangspunktet, og muskelhandlingspotensialene til orbicularis oculi-muskelen (øyeslukkemuskel) blir avledet. Denne undersøkelsen brukes for eksempel i ansikts nerve parese (lammelse av ansiktsmotor nerve).