Enterohepatisk sirkulasjon

Definisjon

Farmasøytiske midler utskilles primært i urinen og via leveren, I galle i avføringen. Når det skilles ut via galle, kommer de inn på nytt tynntarmhvor de kan bli resorbert. De blir fraktet tilbake til leveren via portalen blodåre. Denne repeterende prosessen kalles enterohepatic sirkulasjon. Det forlenger legemidlets oppholdstid i kroppen og halveringstiden. Konjugater som glukuronider og sulfater kan spaltes av bakterie av tarmflora. I denne prosessen frigjøres de aktive ingrediensene eller metabolittene igjen og kan absorberes på nytt. Det skal legges til at mange endogene stoffer og galle komponenter, for eksempel galle salter og bilirubin, er også underlagt sirkulasjon, dvs. de er “resirkulert”. Også i denne sammenhengen snakker vi om enterohepatisk sirkulasjon. Forutsetningen er at de aktive stoffene blir eliminert hepatisk. Stoffer som primært skilles ut via nyre og urin er ikke utsatt for den enterohepatiske sirkulasjonen, eller bare i mindre grad.

Eksempler

Eksempler på midler som er utsatt for enterohepatisk sirkulasjon:

Interaksjoner

Narkotika interaksjoner kan oppstå når de aktive ingrediensene er bundet i tarmen og sendes for utskillelse, for eksempel ved aktivt kull eller kolestyramin. Typiske eksempler på midler med en enterohepatisk sirkulasjon er østrogener slik som etinyløstradiol, som er inneholdt i hormonell prevensjonsmidler. Under antibiotikabruk og diaré, kan den enterohepatiske kretsen potensielt bli avbrutt. Østrogen konsentrasjon avtar, noe som kan føre til uønsket graviditet. Sykdommer i lever- og galleveiene kan også føre til svekkelse av den enterohepatiske sirkulasjonen og dermed påvirke farmakokinetikken til narkotika involvert.