Ernæringsterapi

Synonymer i bredere forstand

Gå ned i vekt, kosthold, ernæring, overvekt Begrepet ernæringsterapi refererer til målrettet kontroll av ernæring med kunnskap om de metabolske prosessene i kroppen. Ernæringsterapi kan brukes med sikte på vektreduksjon (slanking), men også for en sunnere kosthold.

Generelle grunnleggende

Etter fordøyelse og absorpsjon, blir de absorberte næringsstoffene brent for å dekke energibehov eller brukes til å bygge opp og erstatte kroppens egne stoffer. Mat tjener dermed til å levere energi og til å bygge og vedlikeholde kroppen.

Ernæringsenergi

Denne energien oppnås av brenning mat og måles i kilokalorier (kcal) eller kilojoules (kJ). En kilokalori er energien som trengs for å varme 1 liter vann fra 14.5 grader C til 15.5 grader Celsius. En kilokalori (kcal) tilsvarer 4.184 kilojoule (kJ).

Begrepet kilojoule ble introdusert for å skape en internasjonal forståelse, men det kunne ikke etablere seg i generell språkbruk. Kilokalorien er fortsatt i bruk, og matbordene viser begge begrepene. Riktig ernæring brukes ofte til terapeutiske formål.

Her er en oversikt over riktige ernæringsterapier for forskjellige sykdommer

• Ernæring for høyt blodtrykk
• Ernæring i diabetes
• Ernæring for tarmsykdommer
• Ernæring ved tynntarms sykdom
• Ernæring for kolesterol
• Kosthold for gikt
• Ernæring for urinstein
• Ernæring for hjertesykdom
• Ernæring for nyresykdommer f.eks. potet og egg diett
• Ernæring for sykdommer i fordøyelseskanalen
• Ernæring for hyperlipoproteiner

Ernæringskomponent: (energi per 1g) protein blir ikke brent først, men først brukt til å bygge opp kroppens egne stoffer (se muskelbygging). Hvis kaloribehovet ikke er dekket, kan protein også “brennes” for å gi energi. De tre næringsstoffene nevnt ovenfor kan erstatte hverandre for energiproduksjon.

For oppbyggings- og vedlikeholdsmetabolismen kan ikke protein erstattes av fett og karbohydrater.

• Fett (9.3 kcal/38.9 kJ)
• Protein (4.1 kcal/18.0 kJ)
• karbohydrater (4.1 kcal/18. 0 kJ)

En stor del av fettet som tilføres mat, brukes av kroppen til energiproduksjon, akkurat som karbohydrater.

Overskuddsfett ender opp som energireserver i fettdepotene. Fett er smaksbærere og fet mat oppfattes av oss som mer smakfull og behagelig enn fettfattig mat. Vegetabilsk mat (unntatt nøtter og frø) inneholder vanligvis lite fett. Dyr lagrer også fett som en energireserve, og derfor inneholder animalsk mat generelt mye mer fett enn vegetabilsk mat. Ikke bare mengden fett som inntas, men også dens type og sammensetning er viktig for et sunt kosthold: Emne dårlig ånde