En erstatningsprotes (synonymer: andreproteser, duplikatproteser) er en tannprotese som brukes til å bygge bro over perioder der permanent slitt protese av høyere kvalitet ikke er tilgjengelig.
Fremstillingen av en erstatningsprotese er fornuftig for å være trygg fra ufattelige ting som man ellers måtte tåle tannløs og dermed estetisk og funksjonelt svært begrenset.
Dette er fordi protesereparasjoner kommer uventet og representerer en reell nødsituasjon for protesebæreren. Tannprotesen kan gli ut av hendene i vasken eller på gulvflisene under rengjøring, eller en protese som har mistet passformen gjennom årene og allerede vugger, hvis relining derfor allerede er forsinket, kan reagere på belastningen under tygging med en sprekk eller til og med brudd.
Selv for en rettidig og planlagt relining, må den permanent brukte protesen leveres til tannlegelaboratoriet i opptil en dag. Selv om det ikke er noen viktige profesjonelle eller private avtaler, kan denne perioden overbygges mer komfortabelt med en annen protese, som i stor grad sørger for tygging, tale og estetikk.
Til syvende og sist tar erstatningsprotesen i bagasjen bort den ene eller den andre ferierende følelsen av utrygghet som rammer ham ved tanken på uplanlagte besøk til tannlegen og tannløshet hjemme eller i utlandet.
Indikasjoner (bruksområder)
- For å bygge bro over perioder der primærprotesen må fravikes.
Kontraindikasjoner
- none
Prosedyrene
Den mest fornuftige tiden for å lage en erstatningsprotes er samtidig som den primære slitte protesen, for da kan tidkrevende og kostbare trinn brukes to ganger.
Komplett proteser (helproteser for edentulous kjever) dupliseres i tannlaboratoriet (produksjon av eksakte kopier av protesemodeller): Den fullførte originale protesen er støpt og, på grunnlag av denne hule formen, overført til en annen kopi laget av tilsvarende protesemateriale fra PMMA (polymetylmetakrylat). Erstatningsprotesen er neppe dårligere enn originalen når det gjelder estetikk, form og funksjon.
Situasjonen er noe annerledes med doblet til sammen proteser. Her er doble kroner eller andre meget nøyaktig passende, kostnadskrevende systemer innlemmet i originalen. Opprettholdelsen av slike proteser skyldes samspillet mellom primære deler, som er fast forankret på tennene, med sekundære deler innlemmet i protesen. Disse distansene utelates i en erstatningsprotese. I stedet er primærdelene ganske enkelt laget for å passe med proteser akrylmateriale, noe som betyr at proteseretensjonen av sekundærprotesen uunngåelig må være dårligere enn originalen. Tannbunnen i seg selv må kanskje forsterkes, dvs. gjøres tykkere, for å redusere risikoen for brudd av den delvis tannstøttede erstatningen.
Et annet alternativ for å fremstille en annen protese er å modifisere en protese som brukes som en midlertidig protese (overgangsproteser) som måtte brukes i noen uker til måneder etter kirurgiske inngrep som ekstraksjoner eller implantasjoner (plassering av kunstige tannrøtter) før den definitive protese ble montert. Om nødvendig kan dette gis den nødvendige passformen og stabiliteten ved å relinere med protese akryl og andre tilsetninger.
Etter prosedyren
Selv om protesematerialet ikke endres, skjer det endringer i kjeveryggene som er fylt med proteser, og pasientens egne tenner så vel som protesetennene opplever gradvis slitasje på grunn av tyggeprosessen og parafunksjoner som sliping eller pressing. Hvis erstatningsprotesen bare tas ut i en nødsituasjon, kan det derfor ikke forventes tilfredsstillende tyggefunksjon. Derfor anbefales det å ha erstatningsprotesen
- Å ha på seg nå og da og dermed sjekke nøyaktigheten av passform og
- Send regelmessig til tannlegen for kontroll og få dem justert.
