Etmoidale celler

Anatomy

Etmoidbenet får navnet sitt fra etmoidplaten (lamina cribrosa), som i likhet med en sil har mange hull og finnes i ansikts skull (viscerocranium). Etmoidbenet (Os ethmoidale) er en beinaktig struktur mellom de to øyehullene (orbitae) i skull. Det danner en av de sentrale strukturene i bihuler.

Den indre strukturen er dannet av luftede (pneumatiserte) etmoidale celler (Cellulae ethmoidalis). Labyrinten til disse cellene (Labyrinthus ethmoidale) er atskilt med beinete septum (septa). De etmoidale cellene kan deles inn i fremre og bakre (Cellulae ethmoidales anteriores og Cellulae ethmoidales posteriores).

De fremre etmoidcellene er koblet til den midtre nesegangen (Meatus nasi medius), de bakre cellene til den øvre nesegangen (Meatus nasi superior). Noen forfattere skiller seg videre og kaller dem mellometmoidceller (Cellulae ethmoidales mediale). Etmoidcellene grenser (bak) nederst på sphenoid sinuses (Sinus sphenoidales), øverst på den fremre basen av skull, frontbenet (Os frontale) og på etmoidplaten (Lamina cribrosa), på sidene er de to øyekontaktene, foran er de midterste øyevinklene (Angulus oculi) og på baksiden er den midterste og frontale fossa.

Her er det anatomisk nærhet til synsnerven (nervus opticus). På grunn av den "papirtynne" veggen (Lamina papyracea) mellom øyekontaktene og de etmoide cellene, kan betennelse og svulster spre seg i begge retninger. I området med den tynne etmoidplaten kan betennelser stige inn i det indre av skallen på grunn av skade. Det er varianter angående posisjonen til etmoide celler, som har egennavn. Haller-cellene ligger i maksillary sinus og Onodi-cellene er lokalisert i sphenoidal sinus, der de ligger rundt synsnerven kanal (Canalis opticus).

Funksjon og oppgaver

Etmoidbenet stabiliserer de benete øyehullene, forbinder dem med olfaktorisk pære (Bulbus olfactorius) og frontområdet og skiller hjernehulen og nesehulen fra hverandre. Sammen med nasal septum, skiller det hoved nesehulen i to speillignende områder, og muliggjør dermed en grad av retningsbestemt olfaksjon. På grunn av hullene i den etmoidale platen er det mulig for luktfilamentene (Fila olfactoria) og blod fartøy (A. ethmoidalis anterior, A. ethmoidalis posterior) for å komme inn i nese å tillate blod sirkulasjon og følsomhet av nese.

De etmoidale cellene tillater også passering av nasociliary nerve, en gren av den femte kranialnerven (trigeminusnerven). Dette spiller en viktig rolle i overføring av stimuli mellom øynene, overkjeve (maksilla), underkjeve (mandibel) og hjerne. En benete lyske, hanekammen (Crista galli) deler delvis sileplaten og fungerer som feste av hjernefalken (Falx cerebri).

Som den sentrale strukturen i bihuler (Sinus paranasales), de etmoidale cellene deltar i luftkondisjonering og varmeisolering av luftveiene. Dannelsen av hulrom sparer bein og vekt. Sammen med den sentrale nesegangen og åpningene til bihulene i hjernen, er de fremre etmoidale cellene en del av en funksjonell enhet (ostiomeatal unit), som bidrar til en fysiologisk drenering av sekresjoner. Disse og andre funksjoner og oppgaver diskuteres kontroversielt og er en del av vitenskapelig forskning som ennå ikke er fullført.