Fotløfterparese er en lammelse av musklene som er ansvarlige for å løfte foten. Dette er muskler som er plassert foran på underdelen bein og trekk over ankel ledd til foten. Disse musklene kalles den fremre tibialis-muskelen, extensor digitorum longus-muskelen og extensor hallucis longus-muskelen og er alle innerverte av den samme nerven, den fibulære nerven.
Hvis denne nerven blir skadet, kan ikke musklene lenger fungere, og foten kan ikke lenger løftes ordentlig når du går. Nerven kan bli skadet i løpet av sin gang, i så fall kalles den en perifer nerveskade, men sentral skade kan også oppstå, for eksempel som et resultat av en hjerneslag eller et tverrsnitt. Følgende artikler kan også være av interesse for deg: Smerter ved fotkulen, fysioterapi hælspor, fysioterapi fotfeilposisjoner
Øvelser
I utgangspunktet må øvelser for fotløfterparese utføres konsekvent og regelmessig, selv om det i begynnelsen kan være veldig demotiverende å se ingen bevegelse og endringer med en gang. Utholdenhet og utholdenhet Er pålagt! Regenerering av nervevev tar mye tid, og det er viktig å stille de riktige stimuli regelmessig og konsekvent.
Nyttige øvelser, som presenteres nedenfor, kan være:
- Sett foten i sittende stilling
- Sett en taktil stimulans
- Sett en termisk stimulans
- Løft forfoten passivt
- Strekk ankelleddet
- Strekk ankelleddet, 2. variant
Du kan starte i sittende stilling og prøve å legge foten på gulvet på hælen. Avhengig av omfanget av lesjonen, vil ingen bevegelse trolig være synlig i det hele tatt. Likevel behandles bevegelsesimpulsen sentralt i nervesystemet og serverer dermed opplæringen.
Det er viktig når du trener for nerveskader å bruke så mange stimuli som mulig for å stimulere nerver. Når du utøver bevegelsen, bør du alltid utføre et blikkontroll. Det er best å gjøre øvelsen foran et speil og bevege den sunne foten sammen med den.
Pasienten sitter for eksempel på en avføring foran et speil. Bena er plassert i 90 graders vinkel og er omtrent hoftebredde fra hverandre. Nå løfter pasienten føttene til de er på hælene.
Det er mulig at det ikke er noen bevegelse på den berørte siden i det hele tatt, men pasienten bør likevel tenke på bevegelsen og alltid utføre den mentalt. Dette kan være veldig anstrengende. Øvelsen skal utføres bevisst og konsentreres omtrent 10 ganger.
Så er det en pause på ca 1 minutt og øvelsen gjentas 3-4 ganger. Denne treningen kan gjøres flere ganger om dagen. Nok en stimulans som kan utsettes for skadet nerver er den taktile stimulansen.
Her kan pasienten aktivere de lammede musklene ved å banke lett på dem. Mens pasienten prøver å stramme foten med fotløfteren parese, gir han korte, klappende slag mot musklene. Når foten er senket, eller under avslapningsfasen, er det ikke noe å slå!
Denne øvelsen kan også utføres flere ganger om dagen i 3 sett med 10 repetisjoner. Konsentrasjon kreves også her. Et ytterligere hjelpemiddel er bruken av termiske stimuli.
I fysioterapi brukes ofte slikkepinner til behandling av fotløfterparese. Dette er også mulig for trening hjemme. I stedet for å klappe den berørte muskelen, kan den utsettes for en kort, sterk kulde-stimulus med en isbit eller lignende.
Også her gjelder følgende: under anstrengelse skal kald stimulus brukes, mens under avslapping stimulansen er fraværende. Videre er det nyttig å trene fotens bevegelse passivt hvis den ikke kan utføres aktivt eller tilstrekkelig for å opprettholde leddets bevegelighet. Et belte eller et håndkle kan brukes til dette.
De berørte forfot plasseres i en løkke, og når den løftes, kan pasienten også passivt løfte forfoten ved å trekke i løkken. Hælen skal forbli på bakken hvis mulig. Det kan være en liten stretching i leggen.
Hvis ingen bevegelse i foten er mulig, kan ankel skjøten må strekkes for å forhindre dannelse av en kontraktur. For dette formålet kan pasienten stå foran en vegg i et lungetrapp. Den berørte foten står bak, den sunne foten nær veggen. Nå kan pasienten lene seg fremover mot veggen mens hælen på den berørte foten forblir fast på gulvet.
Dette resulterer i en stretching i leggen. Stillingen skal holdes i omtrent 20 sekunder og kan utføres 3 ganger på rad med korte pauser i mellom. Denne øvelsen kan også utføres flere ganger om dagen.
Hvis pasienten ikke kan kontrollere at hælen forblir på bakken under denne øvelsen, kan han alternativt plassere den berørte foten mot veggen. Om nødvendig er denne posisjonen fra setet lettere, siden han kan plassere den lammede foten bedre mot veggen ved hjelp av hendene. Nå prøver pasienten å bringe kneet nærmere veggen slik at han kjenner en strekk i leggen.
Elektriske apparater kan også brukes, og skinner er tilgjengelig til daglig bruk, slik at pasienten kan gå trygt og så fysiologisk som mulig. Terapeuten skal utarbeide en resultatorientert trenings plan med pasienten. Ytterligere øvelser finner du i artiklene:
- Øvelser for ankelbrudd
- Trener ankelleddet
- Revet leddbånd ved foten - hva skal jeg gjøre?
Alle artiklene i denne serien:
