Feberkramper
Feberkramper er korte epileptiske anfall som oppstår etter den første levemåneden og er forbundet med forhøyet kroppstemperatur som en del av en infeksjon. Her er det viktig at infeksjonen ikke påvirker sentralen nervesystemet og at ingen anfall kan ha skjedd før uten feber å være til stede. Med en frekvens på omtrent 2-5% i Europa er feberkramper den vanligste formen for kramper i barndom.
De er også assosiert med en økt risiko for tilbakefall på ca. 30%. Risikoen for å utvikle seg epilepsi senere i livet på grunn av feberkramper i barndom er relativt lav, men litt høyere enn i resten av befolkningen. Antall feberkramper, en familiehistorie av epilepsi og alderen på det siste anfallet er de viktigste faktorene i estimert risiko.
