Fettlever

Ord

Steatohepatitt, fettlever hepatitt, fettleverceller

Definisjon

Overdreven lagring av fett i vevet i leveren (parenkym) kalles hepatocellulær fettdegenerasjon (hvis mer enn 5% er berørt) eller fettlever (hvis mer enn 50% er berørt). Hvis en betennelsesreaksjon i leveren forekommer samtidig eller i løpet av sykdommen, kalles det fettlever hepatitt (steatohepatitt). Imidlertid fettete leveren er ikke en sykdom i seg selv, men snarere et symptom på at fettlever kan helbredes hvis den underliggende sykdommen behandles tilstrekkelig. Avhengig av den utløsende underliggende sykdommen, er gruppen steatohepatitides delt inn i en alkoholholdig (ASH = alkoholisk steatohepatitt) og en alkoholfri (NASH = ikke-alkoholisk steatohepatitt) form, som imidlertid bare kan skilles ut med lysmikroskopi.

Årsaker

Det er mange årsaker til utvikling av fettlever. Biokjemisk fører et overskudd av fett eller nedsatt leverfunksjon til å behandle disse fettene til overdreven lagring av fett. Den vanligste årsaken til overflødig tilførsel av fett i leveren er kronisk, økt alkoholforbruk.

Alkoholen absorberes (tas opp) i mage-tarmkanalen og transporteres til leveren via portalen blodåre. Alkoholmisbruket betyr at levercellene ikke lenger funksjonelt kan utføre fjerning av fettsyrer. Dette fører til at fettet blir igjen i cellen.

Jo mer fett den enkelte celle lagrer og jo flere celler påvirkes, jo mer svulmer leveren. En annen vanlig årsak til utvikling av fettlever er sykdommen diabetes mellitus (vanligvis diabetes type II; diabetes). Den avgjørende faktoren er den reduserte effekten av hormonet insulin på organismen.

Som et resultat mangler signalet at nok energi er tilgjengelig. Leveren prøver derfor stadig å gi energi og produserer fettsyrer (fettsyresyntese) og sukker (glukoneogenese). Selv i dette tilfellet klarer ikke levercellene å frigjøre alle stoffene som produseres i blod, som fører til hevelse i cellen. Andre faktorer for utvikling av fettlever er

  • Fedme,
  • Underernæring (for lite protein, for mye fett)
  • Genetisk stress (hyperlipoproteinemia),
  • Legemiddelbivirkninger (antibiotika fra gruppen tetracykliner, kortison) og andre.