Fingertupp

Anatomy

Enden på fingrene på den menneskelige hånden kalles fingertuppen. Det latinske ordet for fingrene på hånden vår er digitus manus. Når vi ser på hånden vår, ser vi 5 forskjellige fingre: tommel, indeks finger, langfinger, ringfinger og lillefingeren.

Til tross for at alle fingrene er forskjellige, har de alle parallellitet i struktur og anatomi. Fingrene har samme grunnleggende struktur: Fingertoppen kan også kalles fremste falanks og neglen (lat. Unguis) ligger på den.

Dette består av keratin, et vannuoppløselig fiberprotein og oppfyller primært en beskyttende funksjon av fingertuppene. I tillegg er den bare tilstede i høyere primater, siden neglen kommer fra den såkalte epidermis, den øverste delen av huden vår. Under den keratinholdige neglen er neglesengen, som består av bindevev og er godt smeltet sammen med periosteum.

I negleområdet kan du se den såkalte neglemånen, et hvitt halvmåneformet merke. Bortsett fra neglen har fingertuppen også en viktig betydning, for eksempel dukker den ofte opp i kriminologien: Hver finger bær har et karakteristisk mønster som er unikt og tjener til å identifisere et individ, fingeravtrykket. Den inneholder mange berørings- og trykkreseptorer, omtrent 700 av dem, og oppfyller dermed en viktig funksjon for å palpere et objekt.

Flere arterier og årer finnes også på finger, i tillegg til fettvev. Arteriene som er viktigst her er endegrener av de radiale og ulnære arteriene. For å bevege fingeren trenger vi muskler som er festet til den respektive falanks og spiller en avgjørende rolle for finmotorikk (f.eks. Skriving og følelse).

Leddet på fingertuppen er et hengsleskjøt som muliggjør bøyning (bøyning) og stretching (Utvidelse). Et ligamentapparat er også festet til skjøter, som tjener til å stabilisere fingerledd. Dette består av to kollaterale leddbånd og to ekstra leddbånd på baksiden av hånden og fingrene. Det er også sener som er sikret med såkalte ring- og korsbånd. En analogi til fingerledd er tåleddet, som anatomisk har mange likheter.