Årsaker | Øvelser for ankyloserende spondylitt

Årsaker

Årsakene til ankyloserende spondylitt er fortsatt ikke klart forstått. Imidlertid antas det at den er basert på en genetisk defekt i immunsystem, ettersom 90% av pasientene har proteinet HLA-B27, som er ansvarlig for gjenkjenning og kontroll av sykdommer. Denne typen proteiner kan være forskjellige hos hver person, omtrent etter et lignende mønster som de forskjellige blod grupper. Det har blitt funnet at HLA-B27 noen ganger kan reagere på patogener litt mindre sterkt enn andre former, noe som resulterer i en større immunrespons, i løpet av hvilken man mistenker utviklingen av Bekhterevs sykdom.

Terapi

Det er en rekke forskjellige terapeutiske tilnærminger å behandle ankyloserende spondylitt, ofte i kombinasjon. Siden det ikke er noen kur mot sykdommen, er livslang fortsettelse av behandlingen nødvendig. 1 Operasjon En operasjon er det siste alternativet for behandling av Bekhterevs sykdom.

Det injiseres når smerte kan ikke kontrolleres med medisiner, krumningen i ryggraden er ekstremt avansert (slik at for eksempel øyekontakt med andre mennesker ikke lenger er mulig) eller andre organer påvirkes. 2. medisiner Valgte medisiner for Bekhterevs sykdom er hovedsakelig smerte og betennelseshemmende medisiner som NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler), kortisoner eller medisiner som blokkerer den såkalte TNF-alfaen (dette er et stoff som fremmer betennelse). 3) Fysioterapi Den viktigste delen av behandlingen for Bekhterevs sykdom er fysioterapi med fysioterapiøvelser som hovedkomponent. Disse opprettholder og forbedrer mobiliteten i ryggraden og styrker og strekker musklene. I tillegg kan kulde, varme, elektro- eller radonbehandling ha en positiv innvirkning på sykdomsforløpet og smerte.

Historie

Progresjonen til Bekhterevs sykdom kan aldri forutsies nøyaktig. Forløpet varierer fra pasient til pasient, fordi selv sykdommen kan endres over tid. Siden det er en kronisk sykdom som ikke kan helbredes, kan Bekhterevs sykdom fortsette i årevis.

Hvis diagnostisert og behandlet tidlig, kan betennelsen i de fleste tilfeller være godt kontrollert med medisiner og regelmessig trening. Det individuelle forløpet av sykdommen varierer sterkt: noen pasienter kan oppleve fullstendig opphør av sykdommen, andre et tilbakefallende forløp, med individuelle angrep av varierende lengde og alvorlighetsgrad, og andre et konstant mønster av symptomer. Terapien er derfor alltid tilpasset det enkelte sykdomsforløp med sikte på å påvirke den positivt så mye som mulig. Hvis den ikke blir behandlet, kan ryggraden bli stiv i løpet av sykdommen, noe som deretter begrenser bevegelsene til de berørte.