Årsaker | Depresjon

Årsaker

Depresjon kan ha mange årsaker. Serotonin kalles også "humørhormon" fordi en tilstrekkelig høy konsentrasjon i hjerne undertrykker frykt, sorg, aggresjon og andre negative følelser og fører til ro og ro. Serotonin er også viktig for en regulert søvn-våknerytme.

I noen depresjon pasienter mangel på serotonin eller en forstyrrelse av serotoninmetabolismen eller signalveien kan identifiseres som årsaken til symptomene. Slike lidelser kan arves, noe som blant annet forklarer sykdommens familiehistorie. Ulike studier har vært i stand til å indusere en kunstig serotoninmangel i dyremodeller, og dermed forårsake depressive symptomer og bevise serotonins rolle i depresjon.

Dermed ble medisiner for å øke konsentrasjonen av serotonin utviklet og er nå fast etablert i depresjonsterapi. Men siden dette messenger-stoffet har mange funksjoner, er mange av dem også utenfor hjerne (for eksempel i mage-tarmkanalen), disse stoffene fører til deres typiske bivirkninger. EN vitaminmangel kan føre til utmattelse og tretthet, noe som også reduserer motivasjonen og drivkraften ved å forverre generalen tilstand.

Hvis en depresjon allerede eksisterer, kan den dermed forverres. Imidlertid a vitaminmangel er ikke tilstrekkelig som den eneste utløseren av en depressiv episode, akkurat som en terapi med vitaminer alene kan ikke kurere en depresjon. Tilstrekkelig tilførsel av alle essensielle næringsstoffer bør likevel være supplere depresjonsterapi for å forhindre mulig negativ påvirkning.

Pilleens innvirkning på humøret er en hyppig bivirkning og er oppført som sådan i pakningsvedlegget. Hormonelle prevensjonsmidler bør ikke betraktes som den eneste utløseren av depresjon, men hvis andre risikofaktorer er tilstede, kan de fremme utviklingen av depresjon og forverre eksisterende symptomer. P-piller skal derfor ikke tas av pasienter med depresjon.

Depresjon og a utbrenthet syndrom går ofte hånd i hånd, men er ikke det samme. En utbrenthet skjer alltid i en bestemt sammenheng, f.eks. På arbeidsplassen. Pasienter føler seg overarbeidede og ute av stand til å prestere, belastningen kommer gradvis og blir først ikke lagt merke til.

Depresjon er uavhengig av dette og dekker hele hverdagen, pasientene føler seg overbelastet og ute av stand selv utenfor arbeid, og symptomene kan plutselig dukke opp. En utbrenthet kan utløse depresjon hvis belastningen er så massiv at den påvirker andre områder av livet. Depresjon kan også utløse en utbrenthet hvis pasientens arbeid og ytelse lider av symptomene.

Depresjon og utbrenthet kan dermed være gjensidig avhengige og forsterke hverandre, men de er ikke de samme og forekommer uavhengig hos mange pasienter. Den sterke sammenhengen mellom de to kliniske bildene er kjent av leger og bør tas i betraktning under behandlingen for å forhindre utvikling av den andre symptomatologien eller for å behandle begge samtidig. En depresjon er i utgangspunktet ikke en sykdom av genetisk materiale, det vil si at det ikke er en defekt som er innebygd i genetisk materiale og fører til akkurat denne sykdommen med akkurat disse symptomene.

Likevel mistenkes en sammenheng mellom det genetiske materialet som foreldrene og besteforeldrene videreformidler og depresjonen. En avgjørende rolle tilskrives messengerstoffene i hjerne (som serotonin, dopamin og noradrenalin), som kan forekomme i forskjellige fordelinger og spille en viktig rolle i utviklingen av depresjon. Det mistenkes at både genetisk materiale og stress påvirker dannelsen og nettverket av nerveceller og dermed kan utløse depresjon.

Imidlertid er selv denne forbindelsen ennå ikke endelig vitenskapelig bevist. Sannsynligheten for å få depresjon er høyere hvis du har ett eller flere familiemedlemmer som lider av det. Imidlertid eksisterer denne sammenhengen ikke bare mellom depresjoner i seg selv, men også mellom mange psykiske sykdommer.

Imidlertid er ikke alle som har en familiehistorie av depresjon nødvendigvis berørt. Miljøfaktorer, eget sosiale nettverk, formende livsbegivenheter og grunnleggende evne til å takle stress (også kalt motstandsdyktighet) kan ha en avgjørende innflytelse på om, når og i hvilken grad en depresjon utvikler seg. Det er sannsynlig en sammenheng mellom tap og problematiske levekår og utvikling av depresjon.

I tillegg spiller tilstedeværelsen eller fraværet av et fast, sunt, partnerlignende forhold en viktig rolle, som til en viss grad kan fungere som en beskyttende faktor mot forekomsten av depresjon. Depresjon kan også påvirke bruken av vanedannende stoffer, ofte på en ugunstig måte. Noen ganger er økt alkoholforbruk det første eller eneste tegnet på et depressivt humør.

Siden mange deprimerte mennesker ofte befinner seg i en spiral av tanker som kan oppta hele deres bevissthet uten å føre til et tilfredsstillende resultat, og som bare deprimerer dem ytterligere, søker de ofte "å glemme i flasken". Alkohol synes ikke nødvendigvis å være løsningen på problemene deres, men det kan bli en vei ut av dårlig humør eller en flukt fra sykdom. I tillegg har alkohol en humørløftende effekt ved å påvirke nervecellene i hjernen.

Alkoholforbruk frigjøres dopamin, som spiller en viktig rolle i hjernens belønningsrespons. Dette får pasienten til å føle seg bedre etter å ha drukket alkohol, noe som oppfordrer ham til å fortsette å drikke for ikke å synke ned i dårlig humør igjen. Denne forbindelsen spiller en viktig rolle i samspillet mellom alkohol, narkotika som har lignende effekt og depresjon.

Alkoholmisbruk og depresjon styrker hverandre. Depressive mennesker tyr til alkohol oftere enn ikke-depressive mennesker, fordi rusen bedøver symptomene i kort tid og gir lindring for pasientene. På lang sikt gjør dette imidlertid depresjon verre, ettersom alkohol er en gift for kroppen og psyken og også forverrer tilstanden til Helse. Alkoholisme og andre avhengigheter er resultatet.