Ord
Bile Gallekanalen tilhører et kanalsystem mellom leveren, bukspyttkjertel og tarm. I dette systemet, galle strømmer fra leveren til tolvfingertarmen. I vid forstand kan galleblæren også telles blant galle kanalsystem.
Anatomy
Galle dannes i leveren. I tillegg til vann inneholder denne gallen gallsalter og enzymer samt nedbrytningsstoffer i leveren. Denne gallen må til slutt nå tarmene, der den er involvert i fordøyelsen.
Gallen er spesielt nødvendig for fordøyelse og nedbrytning av fett. For å komme til handlingsstedet, er det gallegang eller gallegang. Disse forbinder leveren med tolvfingertarmen.
Galleblæren er plassert mellom leveren og åpningen inn i tolvfingertarmen, og er dermed også koblet til gallegangen. Gallekanalen kan skille seg ut fra om den løper inne i leveren (intrahepatiske gallekanaler) eller allerede utenfor leveren (ekstrahepatiske gallekanaler). En gallegang i leveren dannes direkte mellom levercellene (hepatocytter) og passerer gjennom den tilsvarende leverlobulen.
Denne gallegangen utgjør praktisk talt rommet mellom de motsatte cellene. Denne gallekanalen eller gallekanalene kalles canaliculi biliferi. Det er mange av dem, fordi de løper på rad mellom alle leverceller.
Disse canaliculi biliferi ender i korte brytere eller mellomstykker (kalt sildetubuli). Denne gallekanalen er veldig liten og har en diameter på ca 10 - 15 μm. Disse sildrørene smelter deretter sammen til en annen gallegang i de såkalte periportale feltene.
Dette kalles da Ductuli biliferi interlobulares, dvs. gallekanalen som går mellom lappene. Et periportalt felt er en karakteristisk struktur i leveren. Her er flere leverlapper ved siden av hverandre.
Et periportalt felt inneholder den såkalte glisson-triaden. Glisson-triaden består av en arterienen blodåre og gallegangen (Ductuli biliferi interlobulares). Flere av disse gallegangene (Ductuli biliferi interlobulares) smelter deretter sammen noe senere for å danne en annen gallegang, Ductus hepaticus dexter og uhyggelig.
Dette er to gallekanaler som til slutt fører hele gallen som dannes i leveren fra venstre (skummel) og høyre (behendig) leverflate. Inntil dette punktet er hver gallegang fremdeles i leveren (intrahepatisk). Leveråpningen er poenget i leveren der blod fartøy og galdekanal går ut av leveren.
Rett før leveråpningen forenes de to gallegangene på venstre og høyre lobe for å danne en felles gallegang. Dette kalles den vanlige gallegangen. Fra denne galdekanalen og utover anses følgende galdekanalstrukturer å danne gallegangsystemet utenfor leveren (ekstrahepatisk).
Den vanlige gallegangen (Ductus hepaticus communis) er ca 4 cm lang. Fra denne gallegangen strømmer gallen inn i den cystiske kanalen. Denne gallegangen fører til galleblære.
Her kan den produserte gallen lagres midlertidig. Ved gaffelen i lever- og cystikanalene fører en siste gallegang, koledokalrøret, til tolvfingertarmen. Denne siste galdekanalen fører bak tarmen til bukspyttkjertelen. Her smelter den sammen med en gallegang som kommer fra bukspyttkjertelen (Ductus pancreaticus) og åpner sammen på papilla duodeni major (Papilla Vateri) inn i tolvfingertarmen.
