Synonym
gastroskopi
Definisjon
Gastroskopi er en primært diagnostisk, men også terapeutisk prosedyre som bruker et endoskopisk kamera for å inspisere mage og spiserør. Gastroskopi er den valgte teknikken å undersøke sykdommer i spiserøret, mage og tolvfingertarmen. Ved følgende klager kan gastroskopi være med på å finne årsaken og riktig behandling: I tillegg kan gastroskopi brukes til å avklare mulige årsaker til mistenkt betennelse i mage fôr, slik som infeksjon med Helicobacter pylori, magesår sykdom, sacculation eller skade på slimhinnen.
I tillegg, hvis det er en skade eller sykdom i mage-tarmkanalen slimhinne, leger er i stand til å behandle det ved gastroskopi. Særlig blødning kan behandles med tiltak som å plassere metallklips, gummistrikk eller injisere medisiner mot blødning. I de fleste tilfeller utføres en gastroskopi for å utelukke a magesår, som pasienter klager over kronisk magesmerter før eller etter å ha spist.
- Tilbakevendende halsbrann
- Vedvarende kvalme og oppkast
- Svelgende lidelser
- Kronisk hoste
- Smerter i øvre del av magen
- Økt flatulens
- Uklart vekttap
- Blod oppkast
- Blod i avføring
- Gastrisk blødning
Før en gastroskopi er pasienten forberedt på denne rutinemessige prosedyren. Dette preparatet inkluderer en detaljert forklaring av prosedyren og informasjon om risiko og bivirkninger. På slutten av utdannelsen må pasienten gi sitt samtykke og dokumentere dette med en signatur.
På dagen for gastroskopien må pasienten faste. Avføringsmiddel er ikke nødvendig under denne prosedyren. Skulle pasienten ta blod-tynnende medisiner, må det vurderes å slutte å ta den før gastroskopi-undersøkelsen for å unngå komplikasjoner i form av kraftig blødning.
Videre, på dagen for gastroskopien, får pasienten en venøs tilgang til en blodåre, vanligvis av armen, på dagen for undersøkelsen. Væske bør gis over den før prosedyren for å unngå å tørke ut fasten pasienten (dette er fornuftig, spesielt hvis undersøkelsen ikke blir utført før middagstid). En gastroskopi utføres vanligvis under kort bedøvelse med propofol.
For dette formålet, en liten mengde bedøvelsesmiddel propofol injiseres vanligvis via venøs tilgang. Gjennom hele varigheten av gastroskopien, oksygenmetning, puste og hjerte overvåkes på en skjerm, slik at terapeutiske skritt kan tas raskt hvis vitale tegn forverres. Under en gastroskopi blir pasienten vanligvis undersøkt liggende på venstre side.
Før dette plasseres et lite stivt rør mellom tennene. Dette røret er festet bak hode med et strikk. Dette sikrer tilgang til munn og halsområdet, uavhengig av om pasienten er i narkose eller ikke.
Undersøkelsesinstrumentet (gastroskop) settes inn gjennom dette røret i munn og hals. Pasienten sover ikke helt og kan reagere på enkle, høye kommandoer. Pasienten blir bedt om å svelge så snart gastroskopet passerer halsen på nivå med strupehode.
Hvis pasienten svelger, kan epiglottis lukker luftrøret og lar gastroskopet komme inn i spiserøret. På spissen av undersøkelsesapparatet er det et veldig sterkt lys, en åpning der luft kan føres inn i spiserøret og magen, og en åpning gjennom hvilken prøver kan tas fra vevet i den øvre fordøyelseskanalen ved hjelp av små tang og andre instrumenter. Instrumenter kan også settes inn gjennom denne åpningen, som kan stoppe blødning.
Når du setter inn gastroskopet, blir luft først ført inn i spiserøret for å brette ut den ellers slappe strukturen og gi et klart syn. Det veldig sterke lyset på spissen av gastroskopet gir utsikt over den ellers mørke øvre delen fordøyelseskanalen. Gastroskopet manøvreres først fremover.
Selve inspeksjonen er ennå ikke utført her. Med en liten kontroll på gastroskopets håndtak kan tuppen av enheten bøyes opp til 180 grader. Dette er den eneste måten å sikre at selv skjulte områder kan inspiseres. I motsetning til en koloskopi, fremdriften av eksamensinstrumentet er ganske enkel og tar bare noen få minutter.
Så snart tuppen av gastroskopet har nådd magen, begynner selve undersøkelsen. Undersøkelsen består av tre trinn:
- Inspeksjon: i all diagnostisk gastroskopi er inspeksjon den viktigste delen. Både mage og spiserør undersøkes.
Spesielt blir slimhinnen undersøkt og vurdert for å avgjøre om den er rød eller betent, om det er blødningskilder (både frisk, muligens injiserende blødning og ikke-akutt blødning med eldre blod avleiringer) eller om det er unaturlige innsnevringer i spiserøret og magen. Magen undersøkes også for magesår eller iøynefallende svulster i magesekken. Ved tilbaketrekking av gastroskopet blir spiserøret også undersøkt.
Her, i tillegg til blødning, betennelse og rødhet, blir oppmerksomhet også rettet mot såkalt trøst (soppinfeksjon i spiserøret) og åreknuter (varices), som er veldig farlige og kan være indikasjoner på en bypass sirkulasjon i tilfelle leveren skader.
- Biopsier: Små hudprøver tas fra iøynefallende områder av slimhinnen i magen for å få dem undersøkt i laboratoriet for tilsvarende malignitet. For dette formålet settes et lite par tang inn fra utsiden gjennom gastroskopet og føres til spissen av undersøkelsesapparatet. Tangen plasseres på det mistenkte området og huden biopsi blir tatt og dratt utenfor.
- Terapeutisk prosedyre: I tillegg til diagnosen gastroskopi, er det også muligheten til å handle terapeutisk i samme økt.
Spesielt i tilfelle akutt og injiserende blødning, som sees i spiserøret eller magen, er det nødvendig å stoppe den med gastroskopet. I de fleste tilfeller kan dette gjøres med et klips som settes inn fra utsiden over undersøkelsesinnretningen og lukker blødningsbeholderen. Videre kan fartøyet også lukkes ved en injeksjon.
I de fleste tilfeller tar undersøkelsen ikke mer enn noen få minutter.
De prosedyren for en gastroskopi er smertefri, men blir ofte beskrevet som ubehagelig. Undersøkelsen kan utføres mens pasienten er våken. Før begynnelsen, halsen kan bedøves med spray eller, hvis pasienten ønsker det, sedativa (vanligvis midazolam eller diazepam) kan administreres.
Disse gjør pasienten søvnig, slik at han / hun ikke er bevisst på prosedyren, men kan likevel reagere på enkle instruksjoner. Under undersøkelsen er pasienten plassert på venstre side og et munnstykke settes inn for å forhindre tilgang til halsen området blokkeres av mulig tenner. Undersøkelsesinstrumentet (gastroskop) er en optisk enhet som er laget av plast og er rørformet.
Den er veldig fleksibel i guiden og inneholder en åpning på slutten med et lite kamera og lyskilde for å få god innsikt og for å overføre de innspilte bildene til en skjerm. Den inneholder også en kanal gjennom hvilken instrumenter som tang eller stropper settes inn under undersøkelsen, og en kanal gjennom hvilken luft kan innføres. Spiserøret, magen og tolvfingertarmen blir undersøkt.
Endoskopet settes sakte inn gjennom pasientens munn mot halsen. Når endoskopet passerer halsen, ber undersøkeren pasienten om å svelge hardt. Under svelgeprosessen, strupehode lukker luftrøret og forbereder dermed en fri vei gjennom spiserøret.
Under synlig kontroll skyver undersøkeren røret nedover i små trinn, forbi den nedre lukkemuskelen i spiserøret, inn i magen. Derfra føres røret videre via den såkalte mageporten (pylorus) inn i tolvfingertarmen. Når det dypeste punktet er nådd, introduseres luft gjennom endoskopet for å stramme organenes slappe natur og dermed få et bedre syn på slimhinnen.
Endoskopet returneres deretter gradvis til sin opprinnelige posisjon. Hvis det under undersøkelsen oppdages iøynefallende områder som viser endringer i slimhinne, kan en vevsprøve tas direkte ved hjelp av tang og deretter sendes til patologiavdelingen for videre undersøkelse. I tillegg kan mulig blødning også stoppes under undersøkelsen med endoskopet, ved å feste et metallklips eller ved å injisere medisiner.Hvis undersøkeren oppdager iøynefallende områder i slimhinnen under gastroskopien, kan han ta en liten prøve av vevet med hjelp av et tang som er satt inn gjennom endoskopet.
Legen dekker det berørte området med tang og bruker spissen av tang til å snappe en del ut av slimhinne. Vevet kan deretter transporteres til utsiden via endoskopet. Prøven sendes deretter til et spesialisert laboratorium (patologi), hvor den blir undersøkt nærmere.
Spesialisten forbereder små, tynne lag fra prøven som sendes inn, som er farget med spesielle fargemidler. Vevets art og struktur blir deretter vurdert under mikroskopet. Spesiell oppmerksomhet er gitt til overflatestrukturen.
Man ser for å se om slimhinnen er hovent ødem, om inflammatoriske prosesser eller også ujevnheter eller mangler kan gjenkjennes. I tillegg vurderes det om det er noen iøynefallende celleklynger som kan skilles fra det gjenværende vevet og muligens indikerer nye formasjoner, for eksempel en tumorendring. Vevsprøven som sendes inn, kan undersøkes for eventuelle patogener som kan være tilstede og forårsake sykdom.
En gastroskopi kan utføres helt uten anestesi, med mild anestesi, sedasjon eller under en kort anestesi. Hvilken metode som brukes, avhenger helt av pasienten, angst og fysisk tilstand. Hvis pasienten ikke ønsker å få en bedøvelse for gastroskopi, bedøves halsen for å utføre diagnosen.
For dette formålet sprøytes en spray inn i halsområdet via munnen, som bedøver slimhinnene. Dette gjør at pasienten knapt eller ikke i det hele tatt kan føle røret og undertrykker gagrefleksen. Det er også muligheten for at pasienten får beroligende middel i tillegg til bedøvelse for halsen, for lett avslapping og lindring av angst (f.eks. midazolam eller diazepam).
Hvis gastroskopien skal utføres under anestesi, vil pasienten først og fremst få en perifer blodåre tilgang, helst i en vene av underarm. Pasienten får vanligvis bedøvelsesmidlet propofol, gjennom denne tilgangen. Under hele undersøkelsen, som pasienten er i narkose, overvåker en ansatt pasientens vitale tegn, dvs. puls, blod trykk, respirasjon, oksygenmetning og hjerte aktivitet via EKG.
Når du utfører gastroskopi under anestesi, bør du huske at det er noen generelle risikoer forbundet med anestesi, og at ikke alle er egnet for anestesi, for eksempel på grunn av allergi. Før anestesi, alle faktorer bør diskuteres i detalj med anestesilegen. Det må også huskes at reaksjonsevnen er begrenset i noen tid etter bedøvelsen, og derfor skal man ikke kjøre i 24 timer etter bedøvelsen for ikke å sette seg selv og andre i fare.
