Generell medisin: behandling, effekter og risikoer

Allmennleger er vanligvis legene som oftest konsulteres for fysiske klager. Hvis de ikke kan behandle dem selv, koordinerer de videre behandling til spesialister og koordinerer behandlingen av sin egen diagnostikk med funnene til spesialistene.

Hva er allmennpraksis?

Allmennleger er vanligvis legene som oftest konsulteres for fysiske plager. Hvis de ikke kan behandle dem selv, koordinerer de videre behandling til spesialister. Humanmedisin består av 32 forskjellige spesialiteter. En av disse underspesialitetene er allmennmedisin. En allmennlege, også kalt en huslege eller allmennlege, er det første kontaktpunktet for pasienter når de er syke eller har klager som krever medisinsk behandling. Allmennleger er altså, som navnet antyder, ansvarlige for allmennet Helse av pasienter. I de fleste tilfeller har de sin egen praksis som allmennleger. Allmennleger har en jevn pasientbase, vanligvis over mange år, og kjenner til medisinsk historie av pasientene og familiene deres i detalj. Denne personlige forbindelsen gjør dem til en viktig fortrolighet for pasienter. Basert på den ofte veldig subjektive beskrivelsen av klager, må en allmennlege stille riktig diagnose og sette i gang behandling eller om nødvendig henvise pasienten til en spesialist for videre undersøkelse eller behandling.

Behandlinger og terapier

Spesialiteten til allmennmedisin innebærer å tilby grunnleggende behandling til alle pasientene sine, enten de har en akutt klage, en krisesituasjon eller forebyggende eller oppfølgingsbehandling. De er opplært i å behandle forhold som ikke krever kompetanse utover grunnleggende pleie. Hvis de ikke kan tilby dette i primæromsorgen, henviser de pasientene sine til spesialister som har spesialisert kunnskap og erfaring innen det aktuelle feltet. Grensene mellom allmennmedisin og spesialmedisin er ofte flytende og ikke klart definert. Selv om Helse forsikringsfond og sammenslutninger av SHI-akkrediterte leger spesifiserer i sine tjenestekataloger hvilken gruppe leger som kan fakturere for hvilke tjenester, mange spesialiteter er avhengig av henvisning fra en allmennlege. På denne måten tar allmennleger en styringsfunksjon i medisinsk behandling og sørger for trinnvis diagnostikk, og samarbeider med spesialister etter behov for å oppfylle sitt arbeidsmandat i pasientens interesse og de krav som samfunnet stiller dem. Som primærleger pleier de pasienter og deres familier og, når det er nødvendig, gjør hjemmebesøk når pasienter er så syke at de ikke kan besøke kontoret. De skriver resepter på medisiner og andre behandlinger som massasje osv., Og fortsetter behandlingen av pasienter etter henvisning til spesialist og diagnose er gjort. De administrerer injeksjoner, f.eks. som en del av vaksinasjonsbeskyttelsen. Allmennleger yter medisinsk behandling av høyest mulig kvalitet, med tanke på pasientens beste, men samtidig påse at det er hensiktsmessig, også når det gjelder kostnadsfaktoren. Kostnadstrykk og som følge av dette kortere tid for det enkelte tilfelle sørger imidlertid ofte for at det er liten tid for et helhetlig syn på pasienten.

Diagnose og undersøkelsesmetoder

En nøye og omfattende diagnose er den viktigste forutsetningen for adekvat behandling. En rekke undersøkelser kan finne sted i allmennmedisinsk praksis med passende teknisk utstyr. Blant de vanligste undersøkelsesprosedyrene i allmennmedisin er forebyggende undersøkelser. Mange sykdommer kan oppdages og behandles på et tidlig stadium gjennom regelmessige forebyggende undersøkelser. Av denne grunn, forebyggende Helse omsorg spiller en viktig rolle i allmennmedisin. Allmennleger informerer pasientene om hvilke forebyggende undersøkelser som er nyttige for dem, og i noen tilfeller utfører disse undersøkelsene selv, for eksempel kontroller, undersøkelse av føflekker for å vurdere risikoen for hud kreftosv. Hvis pasienter lider av hjerte klager eller hjertearytmier, kan et EKG gi informasjon om mulig koronar hjertesykdom (CHD). Siden det noen ganger ikke er mulig å vurdere nøyaktig i hvilke situasjoner klagene oppstår, langsiktig EKG bestilles om nødvendig, som registrerer hjerteaktivitet over en periode på 24 timer og kan gi informasjon om mulige årsaker. Standardundersøkelser inkluderer a blod trykk og pulsmåling. På denne måten, høyt blodtrykk (hypertensjon) Eller lavt blodtrykk (hypotensjon) kan oppdages. En langsiktig blod trykkmåling over 24 timer kan gi mer presise indikasjoner. Hvis puste problemer er til stede, den hjerte og lungene blir lyttet til med et stetoskop. Lytter vil oppdage uregelmessige hjerte lyder eller unormale puste lyder. Mange sykdommer, for eksempel betennelser, kan oppdages på grunnlag av blod, urin- eller avføringstester. For dette formålet tas blod fra pasientene og enten undersøkt i det interne laboratoriet eller videresendt til et eksternt laboratorium. I tilfelle av luftveissykdommer, blir en halspinne også tatt for å utelukke enhver streptokokkinfeksjon. Mange allmennpraksis har sofistikert teknisk utstyr og kan også utføre ultralyd og Røntgen undersøkelser selv. Noen er også i stand til å utføre lungefunksjonstester, som er viktige for personer med kroniske luftveissykdommer som f.eks astma. Denne funksjonelle testingen gir informasjon om progresjonen av bronkiale og lungesykdommer som astma og KOLS og viser responsen på reseptbelagte medisiner. Det er ikke uvanlig at allmennleger har tilleggsopplæring på forskjellige områder, for eksempel akupunktur or homeopati, og så har de lov til å stille diagnoser og behandle klager også i disse spesialitetene.