Omsorgsnivå for demens
Demens pasienter blir mer og mer behov for omsorg etter hvert som sykdommen utvikler seg. Til støtte for pasientene så vel som deres pårørende kan det søkes om sykepleienivå via sykepleiefondet. Graden av omsorgsbehov bestemmes av ansatte i den lokale medisinske tjenesten og evalueres deretter i et system av nivåer.
Omsorgsnivåene 1-3 kan oppnås. Mange demens pasienter kan, når de er i begynnelsen av sykdommen, fortsatt ha stort sett uavhengig behandling, men fortsatt trenger regelmessig hjelp med visse aktiviteter. Misnøyen til mange pårørende om å ikke nå første omsorgsnivå har ført til innføring av omsorgsnivå 0.
Her kan sykepleietiden som er påkrevd være under 90 minutter per dag, noe som er en forutsetning for sykepleiernivå 1. En ”begrenset hverdagskompetanse” er tilstrekkelig for å oppnå sykepleierivå 0 og dermed for å få godkjent økonomisk støtte. Hvis det er mistanke om at det nå godkjente omsorgsnivået ikke lenger er tilstrekkelig for å dekke pasientens behov, kan det søkes om fornyet gjennomgang.
På pleienivå 2 må minst 3 timer og på omsorgsnivå 3 minst 5 timer per dag vies til pasientens omsorg. En viktig rolle spilles av hvor mye tid som brukes på grunnleggende pleie, som inkluderer fysisk hygiene, påkledning, å gå på toalettet og spise. Den økonomiske støtten som gis til pasientene eller deres pårørende, kan enten brukes til å ansette sykepleier eller for å lette familiens interne omsorg.
Terapi
Fra den ofte ugunstige prognosen for demens det kan allerede sees at det i det hele tatt bare er ganske utilfredsstillende terapeutiske tilnærminger i demensbehandling. Først og fremst må det bemerkes at det ikke er noe medikament som kan behandle eller til og med kurere årsaken til demens. Legen må derfor være spesielt oppmerksom på om demensene det dreier seg om er en av de mer behandlingsbare typene (f.eks depresjon og så videre).
Samlet sett er den terapeutiske tilnærmingen veldig kompleks. Spesielt tidlig stadier av demens, kan urtepreparater oppnå en forbedring av symptomene. Ginkgo preparater er spesielt egnet for forbedring hjerne ytelse.
Selv om effekten av ginkgo har blitt vitenskapelig bevist, har virkningsmekanismen til ginkgo ennå ikke blitt avklart uten tvil. Mye mer potente medisiner kan forbedre symptomer på demens. Det er forskjellige legemiddelbaserte tilnærminger som har vist seg å bremse den generelle demensutviklingen (såkalte antidemensmedisiner).
Typiske medikamenter her er: Memantine (f.eks. Akatinol Memantine ®), Piracetam (f.eks. Nootrop ®) Rivastigmin (f.eks.
Exelon ®) Galantamin (f.eks. Reminyl ®) I tillegg brukes mange andre medikamenter, avhengig av medfølgende symptomer. Hvis tillegg hallusinasjoner forekomme, ideelt sett lavdose nevroleptika (f.eks Risperdal ®) brukes. Ved ytterligere depressive symptomer brukes antidepressiva.
Terapeutisk forsiktighet må tas for å sikre at noen antidepressiva kan forsterke demenssymptomene. Av denne grunn, den såkalte SSRI eller SSNRI skal brukes. Benzodiazepiner (f.eks. Valium) kan være nyttig ved kronisk uro.
Det skal imidlertid bemerkes at alle benzodiazepiner kan ha en paradoksal effekt. Dette er en reversering av ønsket effekt. Medisinen har ikke en dempende effekt, men en stimulerende.
I tillegg benzodiazepiner er vanedannende når de brukes regelmessig. Svakere nevroleptika (f.eks. Atosil eller dipiperon) er mer egnet for behandling av uro. I tillegg til stofftilnærmingen, er det viktig å regelmessig oppmuntre og utfordre eksisterende mentale evner.
Spesielt i begynnelsen av demens kan regelmessig trening være med på å bremse utviklingen. Etter hvert som den mentale kapasiteten gradvis avtar, øker pasientenes behov for omsorg og kravene til sine pårørende. Legemidler kan forbedre symptomer på demens betydelig sterkere.
Det er forskjellige legemiddelbaserte tilnærminger som har vist seg å bremse den generelle demensutviklingen (såkalte antidemensmedisiner). Typiske medikamenter her er: I tillegg brukes mange andre medikamenter, avhengig av medfølgende symptomer. Hvis hallusinasjoner forekomme i tillegg, ideelt sett lavdose nevroleptika (f.eks Risperdal ®) brukes.
Ved ytterligere depressive symptomer brukes antidepressiva. Terapeutisk forsiktighet må tas for å sikre at noen antidepressiva kan forsterke demenssymptomene. Av denne grunn, den såkalte SSRI eller SSNRI skal brukes.
Benzodiazepiner (f.eks. Valium) kan være nyttige ved kronisk uro. Det skal imidlertid bemerkes at alle benzodiazepiner kan ha en paradoksal effekt. Dette er en reversering av ønsket effekt.
Medisinen har ikke en dempende effekt, men en stimulerende. I tillegg er benzodiazepiner vanedannende når de brukes regelmessig. Svakere neuroleptika (f.eks. Atosil eller dipiperon) er mer egnet for behandling av uro.
I tillegg til stofftilnærmingen, er det viktig å regelmessig oppmuntre og utfordre eksisterende mentale evner. Spesielt i begynnelsen av demens kan regelmessig trening være med på å bremse utviklingen. Etter hvert som den mentale kapasiteten gradvis avtar, øker pasientenes behov for omsorg og kravene til sine pårørende.
- Memantine (f.eks. Akatinol Memantine ®),
- Piracetam (f.eks. Nootrop ®)
- Rivastigmin (f.eks
Exelon ®)
- Galantamin (f.eks. Reminyl ®)
Hvorvidt demens blir helbredelig, avhenger av hvordan man forstår spørsmålet. Vil det være mulig å kurere eksisterende demens? På dette tidspunktet kan svaret på dette spørsmålet besvares med relativ sikkerhet benektende.
Kan demens forhindres i å utvikle seg? Eller kan prosessen stoppes i de tidlige stadiene? I dette tilfellet er ikke spørsmålet så lett å svare på.
Det er mange former for demens. Avhengig av årsaken til demens, må det derfor finnes passende behandlingsalternativer. Alzheimers demens spesielt er det gjenstand for intensiv forskning.
Hver person har et naturlig behov for sysselsetting, dette gjelder også demenspasienter. Aktivitet beskytter mot ensomhet. I tillegg kan fremdeles eksisterende evner trenes.
Dette styrker pasientens selvtillit. Det er imidlertid viktig at pasienten ikke blir belastet av okkupasjonen. Derfor bør det avgjøres hver for seg hvordan man skal ansette demenspasienten.
I alle fall er det fornuftig å vurdere scenen med demens. Tidlig stadier av demens, minne trening kan fremdeles være morsom, men hvis demens utvikler seg lenger, føler pasienten seg ofte usikker veldig raskt. Det skal også spille en rolle i det pasienten pleide å gjøre.
Ikke alle pasienter liker for eksempel å lage håndarbeid. I prinsippet er hobbyer som maling, håndverk eller lett manuelt arbeid, inkludert hagearbeid, godt egnet til å holde demenspasienter opptatt. Dette gjelder også matlaging eller baking sammen.
Man må imidlertid være veldig forsiktig med at pasienter ikke skader seg på kjøkkenutstyr. Bevegelse er også gunstig for pasientene. Vanlige ledsagede turer er mulig. I tillegg er kjent musikk en god form for aktivitet; dette gjelder å høre på musikk eller synge sammen. Det er rett og slett viktig å svare individuelt på pasienten og hans behov.
Alle artiklene i denne serien:
