Tarmstruktur
Livet er ikke mulig uten tarmene. Den kontrollerer og sørger for den vitale fordøyelsen. Via tarmen kommer mat og væsker inn i menneskekroppen, og her foregår delingen i brukbare og ikke-brukbare ingredienser i maten.
Mennesketarmen er delt inn i flere seksjoner, som har tilsvarende forskjellige oppgaver og proporsjoner i fordøyelsesprosessen. Hovedinndelingen er skillet mellom tynntarm og tyktarmen. De tynntarm med alle dens seksjoner er koblet til mage.
Det skilles mellom tolvfingertarmen, som er direkte koblet til mage stikkontakt. I den, den galle syrer transporteres fra galleblære, der de oppbevares, til maten, som allerede er tilstrekkelig redusert i størrelse og blandet med væske i tolvfingertarmen. Det er nå mer som et kym som tvinger seg gjennom den smale tarmpleksusen ved rytmiske muskelbevegelser.
Den kjemiske fordøyelsen av kymet begynner med blanding av galle syrer. Produsert av bukspyttkjertelen, enzymer Skriv inn tynntarm, som bryter ned de forskjellige fettstoffene. Det viktigste enzymer er lipase og amylase.
De tolvfingertarmen blir fulgt av jejunum. Det utgjør omtrent 40% av tynntarmen. De resterende 60% er dannet av den såkalte ileum.
Hovedfunksjonen til disse seksjonene av tynntarmen er å kna maten og absorbere næringsstoffer. I tillegg til de nødvendige næringsstoffene, folsyre, vitamin C og kalsium blir også fjernet fra kimen i tynntarmen. Siden mat også er forurenset med bakterie i en ikke ubetydelig grad er en stor del av menneskets immunforsvar og forsvarssystem plassert i tarmen for raskt å gjøre tilsvarende patogener og inntrengere ufarlige.
Forsvarssystemet er i form av lymfestrukturer. Den optimale resorpsjonen av næringsstoffer oppnås ved a slimhinne som sprer seg i bølger og glir ut hele innerveggen i tynntarmen. Villi stikker ut i tarmlumen og kommer dermed i kontakt med kymet som skyves gjennom tarmen.
Rett etter tolvfingertarmen er villi på sitt største, jo lenger ned i tarmen blir de flatere. Opp til tyktarmen er de nesten usynlige. Tynntarmen tar opp et stort område, som også økes av den raffinerte foldingen.
Det tilbyr også et stort overflateareal for sykdommer. Vanlige tarmsykdommer kan være autoimmune og kalles ulcerøs kolitt or Crohns sykdom. Symptomer er alvorlig diaré, noen ganger forbundet med blod og kramper.
Tynntarmen etterfølges av tykktarmen, som også er kjent som kolon. Her er det ikke lenger den anatomiske forhøyningen av slimhinnen som stikker ut i kymet. Veggene er flatere og jevnere, og mye av næringsstoffutnyttelsen er allerede fullført i denne delen av fordøyelseskanalen.
De kolon begynner på en anatomisk struktur som strengt skiller tynntarmen fra tyktarmen. Denne strukturen kalles også Bauhins ventil. Det følges av vedlegget, som hos de fleste er lokalisert i nedre høyre mageseksjon.
Selv om det tidligere ble antatt at denne delen av tarmen ikke har noen essensielle funksjoner, er det nå kjent at en stor del av immunresponsen genereres i vedlegget. De fleste er kjent med denne delen av tarmen, muligens av egen erfaring, fordi spinøs prosess av vedlegget kan bli betent og må i de fleste tilfeller deretter fjernes kirurgisk. Per definisjon er den faktiske tykktarmen (kolon) begynner rett bak vedlegget.
Tykktarmen er delt inn i en stigende del (pars ascendens), en tverrgående del (pars transversum) og en nedadgående del (pars descendens). Sett forfra danner kolon en slags ramme i midten som tynntarmen er innebygd. Sett fra utsiden er tyktarmen preget av innsnevringer, også kjent som hylsrener.
Hovedfunksjonen er å absorbere mineraler og trekke ut vann fra kymet. Totalt kan tykktarmen behandle 300 ml kym til 150 g avføring. I tillegg til absorpsjon av viktige mineraler, frigjøres også stoffer i tarmen og utskilles dermed.
De viktigste av disse er kalium og bikarbonat, som har viktige bufferfunksjoner og skilles ut via tarmen i tilfelle økende alkalisering av kroppen. I tillegg blir mange giftstoffer til slutt utskilt gjennom tykktarmen og lar kroppen ligge ubemerket. Tarmen er på ingen måte steril og oversvømmes med mange bakterie som hører til tarmflora.
Oppgaven til de mange bakterie er å forsvare seg mot patogener gjennom en naturlig barrierefunksjon, støtte metabolismen i tykktarmen slimhinne og akselerere utvekslingsprosesser (utveksling av næringsstoffer etc. ved tarmveggen). De stimulerer også tarmaktivitet og mekanisk bevegelse av tarmen.
I tillegg stimulering av immunsystem regnes også blant oppgavene til bakteriene. De tarmflora opprettholder et optimalt miljø i tarmen, som opprettholder utvekslingsprosesser av næringsstoffer og skadelige stoffer. En ubalanse av tarmflora fører til forstyrrelse av balansere og til slutt til diaré. Dette observeres ofte etter langvarig bruk av antibiotika.
