Generell informasjon
Tre forskjellige arterier er tradisjonelt kjent som halspulsåren arterien. Den første er den store vanlige halspytten arterien og de to arteriene som kommer ut av den, den indre halspulsåren og den ytre halspulsåren.
Vanlig halspulsåren
Arteria carotis communis, også kjent som “carotid arterien”Eller halspulsåren, er vanlig hode arterie. Siden det går dypt i hals og følger med spiserøret og luftrør fra brystet mot hode, det kalles også halspulsåren. Pulsen er lett å føle i hals.
Den går i par på begge sider av hals og stammer fra høyre side fra den brakiocefaliske stammen og på venstre side hovedsakelig direkte fra aortabuen. Hos mennesker deler den seg i en ekstern og en indre arterie i "carotis bifurcation". Høyden på halspulsforgreningen varierer fra person til person og kan ligge mellom andre og sjette halshvirvler.
Hos de fleste ligger den på nivå med den fjerde nakkevirvel. Karotisbihulen ligger ved utgangen av den indre halspulsåren. Denne er utstyrt med trykkreseptorer (baroreseptorer) og overvåker blod trykk i arteriesystemet. Herfra overføres informasjonen om trykket til hjerne og hjerte. I tillegg måler visse kjemoreseptorer i dette området innholdet av karbondioksid (CO2), oksygen og pH-verdien i blod.
Intern karotisarterie
Den indre halspulsåren, også kalt den indre halspulsåren, er en av fartøy som forsyner det menneskelige hjerne. Det leverer også det menneskelige øye med oksygenert blod via oftalmisk arterie. Forløpet til den indre halspulsåren er delt inn i fire deler.
Halsdelen (pars cervicalis) strekker seg fra utgangen fra den store arteria carotis communis til den kommer inn i bunnen av skull. I begynnelsen er den vanligvis plassert bak den mindre ytre halspulsåren (Arteria carotis externa) og fortsetter deretter mot midten, hvor den når bunnen av skull. I denne delen av nakken gir ikke den indre halspulsåren noen grener.
Halsdelen følges av den petrous bendelen (pars petrosa). Den løper der i petrousbenet og fortsetter opprinnelig oppover, før den lager en bue i frontveggen til trommehulen og deretter rennende mot sphenoidbenlegemet. Denne buen kalles også halspuls-kneet.
Pars petrosa avgir forskjellige grener til trommehulen (Arteriae caroticotympanicae) og til canalis pterygoideus (Arteria canalis pterygoidea). I området av den indre åpningen av halspulsåren er arteria carotis interna ofte bare dekket av den harde hjernehinnene (dura mater). Direkte på innsiden av bunnen av skull, halspulsåren går gjennom sinus cavernosus, og det er grunnen til at denne delen kalles pars cavernosus.
I dette området lager arterien en annen S-formet bue fra bunnen bak til toppen foran. Dette kalles halspunktssifonen. I denne delen gir halspulsen grener til nevrohypofysen (Arteria hypophysialis inferior), den trigeminale ganglion (Rami ganglionares trigeminales), den harde hjernehinnene (Rami meningeus) og sinus cavernosus (Rami sinus cavernosi).
Etter å ha brutt gjennom det harde hjernehinnene, endres halspulsen til sin “hjerne del ”(pars cerebralis). Denne delen ligger i det subaraknoidale rommet ved hjernens bunn. I denne seksjonen løper den fra bunnen av baksiden til den øvre fronten og passerer umiddelbart etter sin gren til øyet (oftalmisk arterie).
Vanligvis gir denne delen også Arteria communicans posterior, som er en del av Circulus arteriosus cerebri og forbinder den fremre og bakre nåværende regionen i hjernen. Etter levering av arteria choroidea anterior, som forsyner forskjellige hjernestrukturer, deler arteria carotis interna seg i den fremre (arteria cerebri anterior) og den midtre (arteria cerebri media) cerebral arterie. Disse to arteriene leverer en stor del av hjernen.
Den indre halspulsåren kan deles inn i 4 seksjoner: Pars cervicalis: Den begynner ved halshinnen og fortsetter gjennom halshulen til bunnen av skallen. Pars petrosa (petrous bein): Den løper opp gjennom det tidsmessige beinet og inn i trommehulen, hvor det gjør en bue fremover, også kjent som halspuls kneet. Den ligger i nærheten av venøs pleksus.
Pars cavernosa: Den løper langs innsiden av hodeskallen og gjennom sinus cavernosus. Pars cerebralis: Den løper i det subaraknoidale rommet ved hjernens bunn fra baksiden til fronten. Det er også en andre inndeling i henhold til kliniske kriterier.
Her er pars cerebralis og cavernosa i tillegg delt inn i segment C1-5. Arteria carotis externa kan ikke deles inn i segmenter. - Pars cervicalis (nakkedel): Den begynner ved sinus caroticus og beveger seg gjennom halshinnen og inn i bunnen av skallen.
- Pars petrosa (petrous bone): Den passerer gjennom det tidsmessige beinet og opp i trommehulen, hvor det gjør en bue fremover, også kjent som halspuls kneet. Den ligger i nærheten av venøs pleksus. - Pars cavernosa: Den løper langs innsiden av hodeskallen og gjennom sinus cavernosus.
- Pars cerebralis: Den løper i det subaraknoidale rommet ved hjernens bunn fra baksiden til fronten. A. carotis interna har 4 seksjoner:
- Livmorhalsparsene forgrener seg ikke. - Pars petrosa avgir ramus caroticotympanicus (tympanisk hulrom) og A. canalis pterygoidei (kanal).
- Pars cavernosa er delt inn i 6 grener: R. tentorii basalis, R. tentorii marginalis, R. meningeus (meninges), R. sinus cavernosi (sinus), A. hypophysialis inferior (hypofysen) og R. ganglionis trigeminalis (trigeminus) ganglion). - Pars cerebralis har også 7 grener. R. clivi, A. hypophysialis superior (hypofyse), A. ophthalmica (øye) og A. choroidea fremre er klassiske arterier.
Arteria communicans posterior, A. cerebri media og A. cerebri anterior, derimot, utgjør deler av Circulus arteriosus. Dette er en sirkulær anastomose som forbinder strømningsområdene til Aa. carotis og Aa.
vertebralis og er ment å skape en viss balansere i tilfelle redusert blodstrøm. A. carotis interna forsyner store deler av hjernen (A. cerebri media og anterior, Aa. Hypophysialis, A. choroidea anterior). Spesielt den fremre delen og gir grener til øyet (A. ophthalmica), trigeminus ganglion, trommehulen, nese og deler av pannen. Sammen med A. vertebralis danner den Circulus arteriosus.
