Halsbrann (pyrose): Årsaker

Patogenese (utvikling av sykdom)

Følgende patofysiologiske mekanismer kan bidra til halsbrann (pyrose):

  • Aggressiv magesaft
  • Nedsatt selvrensende kreft i spiserøret (matrør).
  • Insuffisiens (svakhet) nedre spiserør (spiserør i spiserøret) (ca. 20% av tilfellene skyldes anatomiske og funksjonelle endringer).
  • Forsinket gastrisk tømming
  • Endring i den anatomiske plasseringen av krysset mellom spiserøret og mage, for eksempel pga aksial hiatal brokk (hiatal brokk eller glidende brokk) eller på grunn av såkalt brachyesophagus (medfødt kortpustethet i spiserøret). I brachyesophagus er bukdelen av spiserøret så vel som deler av gastrisk kuppel plassert i brysthulen (brystet hulrom) i stedet for magen (bukhulen).
  • Muskelinsuffisiens (svakhet) i diafragma ben.

I funksjonell halsbrann, det er verken gastroøsofageal refluks (patologisk økt tilbakeløp av surt gastrisk innhold i spiserøret) som en årsak eller histopatologisk (fint vev) bevis på spiserørssvikt (muskeldysfunksjon i spiserøret).

Etiologi (årsaker)

Atferdsmessige årsaker

  • Kosthold
    • Underernæring:
      • Store måltider med høyt fettinnhold
      • Drikke rik på sukker slik som kakao eller for mye søtsaker (spesielt sjokolade).
      • Varme krydder
    • Fruktjuice (f.eks. Sitrusjuice / appelsinjuice) med mye frukt syrer.
    • Peppermynte te og peppermynte pastiller (mynte).
    • Spiser for raskt
    • Siste matinntak sent på kvelden før leggetid
  • Fornøyelse matforbruk
    • Alkohol - Hyppig forbruk
    • Kaffe - Hyppig forbruk
    • Tobakk (røyking) - Hyppig bruk
  • Psykososial situasjon
    • Stress
  • Overvekt (BMI ≥ 25; fedme).

Sykdomsrelaterte årsaker

Kardiovaskulært system (I00-I99)

Munn, spiserør (matrør), mageog tarmene (K00-K67; K90-K93).

  • Diffus spiserørskramper Nevromuskulær dysfunksjon i spiserørsmuskulaturen med intermitterende retroternal (plassert bak brystbenet) smerte.
  • Funksjonell dyspepsi (irritabel mage)
  • Hiatal brokk (hiatal brokk)
  • Hyperkontraktil spiserør (nøtteknekker-spiserør) - motilitetsforstyrrelse (bevegelsesforstyrrelse) i spiserøret preget av høytrykksamplituder i nedre spiserør.
  • Magesår (magesår)
  • Esophagitt (betennelse i spiserøret):
    • eosinofil øsofagitt (EoE; unge menn med allergisk diatese; ledende symptomer: Dysfagi (dysfagi), bolusobstruksjon (“okklusjon av en bit ”- vanligvis kjøttbitt), og brystsmerter [barn, ungdommer, voksne] Merk: Minst seks esophageal biopsies bør fås fra forskjellige høyder for diagnose.
    • infeksiøs øsofagitt (vanligste form: trøskeøsofagitt; dessuten viral (herpes simplex type 1 (sjelden type 2): cytomegalovirus, HIV (i sammenheng med akutt HIV-syndrom 2-3 uker etter infeksjon), bakteriell (tuberkulose, Mycobacterium avium, streptokokker, laktobasiller) og parasittisk (Pneumocystis, cryptosporidia, Leishmania)).
    • Fysisk-kjemisk øsofagitt; esp. syre og alkali brannskader og stråling terapi.
    • “Tablettøsofagitt”; de vanligste utløserne er antibiotika (eks. doksycyklin), bisfosfonater, ikke-steroide antiinflammatoriske narkotika (NSAIDs) og kalium klorid.
    • Systemiske sykdommer som kan være assosiert med øsofagitt (f.eks. Kollagenoser, Crohns sykdom, pemphigus)
  • esophageal akalasi Dysfunksjon i den nedre esophageal sphincter (esophageal muskler), med manglende evne til å slappe av; det er en nevrodegenerativ sykdom der nerveceller i myenterisk pleksus dør. I den siste fasen av sykdommen blir esophageal muskulatures kontraktilitet irreversibelt skadet, med det resultat at matpartikler ikke lenger transporteres inn i mage og føre til lungesvikt ved å passere inn i luftrøret (luftrør). Opptil 50% av pasientene lider av lunger (“lunge-relatert ") funksjonsnedsettelse som et resultat av kronisk mikroaspirasjon (inntak av små mengder materiale f.eks. matrester i lungene). Typiske symptomer på akalasi er: Dysfagi (dysfagi), oppstøt (oppstøt av mat), hoste, gastroøsofageal refluks (reflux av magesyre inn i spiserøret), dyspné (kortpustethet), brystsmerter (brystsmerter) og vekttap; som sekundær achalasi, er det vanligvis et resultat av neoplasi (ondartet svulst), for eksempel hjertekarcinom (kreft av inngang av magen).
  • Esophageal diverticulum - fremspring av slimhinne gjennom muskelsjiktet i spiserøret.
  • Sår i spiserøret - sår i spiserøret.
  • Ulcus ventriculi (magesår)

Svulster - svulstsykdommer (C00-D48)

  • Magekreft (magekreft)
  • Esophageal carcinoma (kreft i spiserøret)

Andre årsaker

  • Graviditet

Medisinering