Patogenese (utvikling av sykdom)
Følgende patofysiologiske mekanismer kan bidra til halsbrann (pyrose):
- Aggressiv magesaft
- Nedsatt selvrensende kreft i spiserøret (matrør).
- Insuffisiens (svakhet) nedre spiserør (spiserør i spiserøret) (ca. 20% av tilfellene skyldes anatomiske og funksjonelle endringer).
- Forsinket gastrisk tømming
- Endring i den anatomiske plasseringen av krysset mellom spiserøret og mage, for eksempel pga aksial hiatal brokk (hiatal brokk eller glidende brokk) eller på grunn av såkalt brachyesophagus (medfødt kortpustethet i spiserøret). I brachyesophagus er bukdelen av spiserøret så vel som deler av gastrisk kuppel plassert i brysthulen (brystet hulrom) i stedet for magen (bukhulen).
- Muskelinsuffisiens (svakhet) i diafragma ben.
I funksjonell halsbrann, det er verken gastroøsofageal refluks (patologisk økt tilbakeløp av surt gastrisk innhold i spiserøret) som en årsak eller histopatologisk (fint vev) bevis på spiserørssvikt (muskeldysfunksjon i spiserøret).
Etiologi (årsaker)
Atferdsmessige årsaker
- Kosthold
- Underernæring:
- Fruktjuice (f.eks. Sitrusjuice / appelsinjuice) med mye frukt syrer.
- Peppermynte te og peppermynte pastiller (mynte).
- Spiser for raskt
- Siste matinntak sent på kvelden før leggetid
- Fornøyelse matforbruk
- Alkohol - Hyppig forbruk
- Kaffe - Hyppig forbruk
- Tobakk (røyking) - Hyppig bruk
- Psykososial situasjon
- Stress
- Overvekt (BMI ≥ 25; fedme).
Sykdomsrelaterte årsaker
Kardiovaskulært system (I00-I99)
- Koronarsykdom (CAD) - sykdom i koronararterier.
- Hjerteinfarkt (hjerteinfarkt)
Munn, spiserør (matrør), mageog tarmene (K00-K67; K90-K93).
- Diffus spiserørskramper Nevromuskulær dysfunksjon i spiserørsmuskulaturen med intermitterende retroternal (plassert bak brystbenet) smerte.
- Funksjonell dyspepsi (irritabel mage)
- Hiatal brokk (hiatal brokk)
- Hyperkontraktil spiserør (nøtteknekker-spiserør) - motilitetsforstyrrelse (bevegelsesforstyrrelse) i spiserøret preget av høytrykksamplituder i nedre spiserør.
- Magesår (magesår)
- Esophagitt (betennelse i spiserøret):
- eosinofil øsofagitt (EoE; unge menn med allergisk diatese; ledende symptomer: Dysfagi (dysfagi), bolusobstruksjon (“okklusjon av en bit ”- vanligvis kjøttbitt), og brystsmerter [barn, ungdommer, voksne] Merk: Minst seks esophageal biopsies bør fås fra forskjellige høyder for diagnose.
- infeksiøs øsofagitt (vanligste form: trøskeøsofagitt; dessuten viral (herpes simplex type 1 (sjelden type 2): cytomegalovirus, HIV (i sammenheng med akutt HIV-syndrom 2-3 uker etter infeksjon), bakteriell (tuberkulose, Mycobacterium avium, streptokokker, laktobasiller) og parasittisk (Pneumocystis, cryptosporidia, Leishmania)).
- Fysisk-kjemisk øsofagitt; esp. syre og alkali brannskader og stråling terapi.
- “Tablettøsofagitt”; de vanligste utløserne er antibiotika (eks. doksycyklin), bisfosfonater, ikke-steroide antiinflammatoriske narkotika (NSAIDs) og kalium klorid.
- Systemiske sykdommer som kan være assosiert med øsofagitt (f.eks. Kollagenoser, Crohns sykdom, pemphigus)
- esophageal akalasi Dysfunksjon i den nedre esophageal sphincter (esophageal muskler), med manglende evne til å slappe av; det er en nevrodegenerativ sykdom der nerveceller i myenterisk pleksus dør. I den siste fasen av sykdommen blir esophageal muskulatures kontraktilitet irreversibelt skadet, med det resultat at matpartikler ikke lenger transporteres inn i mage og føre til lungesvikt ved å passere inn i luftrøret (luftrør). Opptil 50% av pasientene lider av lunger (“lunge-relatert ") funksjonsnedsettelse som et resultat av kronisk mikroaspirasjon (inntak av små mengder materiale f.eks. matrester i lungene). Typiske symptomer på akalasi er: Dysfagi (dysfagi), oppstøt (oppstøt av mat), hoste, gastroøsofageal refluks (reflux av magesyre inn i spiserøret), dyspné (kortpustethet), brystsmerter (brystsmerter) og vekttap; som sekundær achalasi, er det vanligvis et resultat av neoplasi (ondartet svulst), for eksempel hjertekarcinom (kreft av inngang av magen).
- Esophageal diverticulum - fremspring av slimhinne gjennom muskelsjiktet i spiserøret.
- Sår i spiserøret - sår i spiserøret.
- Ulcus ventriculi (magesår)
Svulster - svulstsykdommer (C00-D48)
- Magekreft (magekreft)
- Esophageal carcinoma (kreft i spiserøret)
Andre årsaker
- Graviditet
Medisinering
- analgetika
- Opioide smertestillende midler (hydromorfon HCl).
- Antiarytmika (mexiletin HCl).
- antibiotika
- Gyrasehemmere (enoksacin)
- Tetrasykliner (doksycyklin)
- Antikolinergika (avslapping av esophageal sphincter) - se under “Antikolinerge effekter pga narkotika".
- antiemetika/antivertiginosa (aprepitant).
- Antiepileptika (etosuksimid, mesuximid).
- Antiplogistikk (dexketoprofen).
- Antipsykotika (nevroleptika) - klozapin.
- Antireumatisk narkotika (aceclofenak, acemetazin, etorikoksib, ibuprofen, indometazin, ketoprofen, mexiletin HCl, mofebutazon, naproxen, fenylbutazon, proglumetazindimaleat).
- Alendronsyre - alendronat
- Anionbytterharpikser
- Astmamedisiner (aminofyllin, teofyllin)
- Butazon
- Slemløsende og slimolytika - karbocistein
- Flupirtin
- Hormoner - hormonbehandling (HRT / HET), postmenopausal.
- Gestagener (megestrolacetat).
- Angiotensin II-antagonist (irbesartan, losartan kalium).
- Tibolon
- Immunomodulatorer (interferon alfa-2a)
- Immunosuppressiva (daclizumab)
- Koffein
- Lipidsenkende midler (atorvastatin, kolesterol syntese (CSE) -hemmere, kolestipol HCl, kolestyramin, fluvastatin, pravastatin natrium, psuvastatin, simvastatin).
- Nikotinsyre
- Parkinsons medisiner (dihydroergokryptinmesilat, ropinirol).
- Glatt muskelavslappende midler - alfa-adrenerge midler, aminofyllin, nitrater, kalsiumkanalblokkere, fosfodiesterasehemmere inkludert sildenafil (Viagra)
- Rivastigmin
- Sympatomimetikk (orciprenalinsulfat, salbutamol, salmeterol inhalere, terbutalin sulfat).
- Tuberkulostatika (p-aminosalicylsyre).
- Antivirale midler (indinavir)