Definisjon
Heparin tilhører gruppen antikoagulantia (blod koagulasjonshemmere). Det er et molekyl produsert i menneske- og dyreorganismen og brukes blant annet til forebygging (unngåelse) av trombose (formasjon av blod blodpropp med forvridning av blod fartøy og påfølgende redusert blodtilførsel til organer).
Blodkoagulasjon
Gresk. hemostase av hema = blod og stasis = stopper): Blodpropp er alltid viktig når vevsskade har oppstått. Det gjør så å si blodet mindre flytende, slik at det skadede området kan forsegles og blødningen stopper så raskt som mulig.
Det skilles mellom primær hemostase, der blodet blodplater (trombocytter) spiller en primær rolle, og sekundær hemostase, hvor de såkalte koagulasjonsfaktorene er hovedaktørene. De er nummerert i romertall (I-XIII), er hovedsakelig dannet i leveren og i en kaskade av sekvensielle aktiveringer, sørg for at fibrinmolekyler bringes sammen og danner et uoppløselig nettverk som - sammen med blodplater fra primær hemostase - lukker såret på best mulig måte. Som nesten alle prosesser, må imidlertid blodpropp også kontrolleres strengt.
Hvis koagulasjonsprosessen er overdreven, for eksempel hvis den ikke stoppes tilstrekkelig etter sårlukking, kan dette føre til dannelse av blodpropp (trombe), som kan forårsake livstruende emboli (blokkering av en blodåre med påfølgende redusert blodstrøm til det berørte organet). Det mest kjente og mest fryktede eksemplet på dette er sannsynligvis lunge emboli. For å holde blodpropp innenfor grenser og for å slå det av igjen i riktig øyeblikk, er det forskjellige molekyler, inkludert antitrombin III, som binder seg til forskjellige koagulasjonsfaktorer (spesielt faktor II og X) og dermed inaktiverer dem. Som et resultat kan sekundær hemostase ikke lenger finne sted tilstrekkelig og koagulering forstyrres. Heparin binder seg til dette antitrombin III og øker dets aktivitet, dvs. dets antikoagulerende effekt.
Structure
Heparin er et glykosaminoglykan sammensatt av mange sammenkoblede sukkermolekyler. Det skilles mellom ufraksjonert og lavmolekylært (dvs. fraksjonert) heparin. Det ufraksjonerte heparinet er lengre (består av flere sukkermolekyler, nemlig mellom 40 og 50 sukkerenheter) enn det lavmolekylære heparinet, som består av mindre enn 18 sukkerenheter.
