Konservativ terapi / fysioterapi | Øvelser for eksisterende fasettartrose

Konservativ terapi / fysioterapi

Fysioterapeutisk terapi tar sikte på å opprettholde mobiliteten i ryggraden i stor grad og å minimere symptomer på slitasjegikt som f.eks. smerte og spenning. For sistnevnte massasje teknikker, triggerpunktbehandling og fasciaterapi er tilgjengelig. EN stretching og treningsprogram bør også utarbeides med pasienten, som han eller hun kan utføre trygt og uavhengig hjemme.

Mobiliteten i ryggraden kan forbedres passivt ved manuell terapi av terapeuten. Trekkbehandlinger kan for eksempel kortvarig lindre de berørte skjøter i slyngbordet og lette smerte. Postural korreksjon er også spesielt viktig læring fysiologisk, ryggvennlig oppførsel i hverdagslivet.

Pasienten bør vite hvilken holdning som er skadelig for ham eller henne og hvordan man kan motvirke den. Det bør utarbeides en trening for hjemme med øvelser for lindring etter overbelastning, med mobiliserende øvelser og styrkeøvelser for svake muskler. Kvaliteten på utførelsen er viktig, fordi en feil utførelse kan føre til ytterligere feil belastninger.

Pasienten bør informeres om rettsmidler for å hjelpe seg selv ved akutt smerte forhold. Avlaste posisjoner som trinnposisjonering bør nevnes her som et eksempel. I tillegg til bevegelseterapi og manuell behandling av terapeuten, er det et bredt spekter av muligheter fra fysioterapi og Elektro.

Elektro kan ha en smertelindrende effekt. Det er enheter som pasienten kan bruke hjemme (f.eks. TENS). Bruk av varme og kulde kan være nyttig i tilfeller av spenning eller betennelse. Det er et bredt utvalg av kurs og grupper for pasienter med fasett artrose. Tilbake fitness kurs, tilbake på skolen eller til og med akvagymnastikk tilbys ofte i alle byer og blir ofte subsidiert av Helse forsikringsselskap.

Kortison

I tilfelle alvorlig terapiresistent smerte, kortison kan injiseres direkte i fasettleddet. Dette skjer vanligvis under CT-bildebehandling. Dette er referert til som smertebehandling.

Ofte er flere økter planlagt over en periode på 6-12 uker. Kortison injiseres i leddet og kan spre sin betennelsesdempende effekt der. De typiske bivirkningene av kortison, som vektøkning, kan ikke forventes på grunn av den lokale og relativt lave dosen.

Suksessen med terapien varierer. I de fleste tilfeller kan god kortsiktig forbedring av symptomene oppnås. Det er imidlertid ikke mulig å lage en prognose for hvor lenge dette vil vare, og det varierer veldig fra pasient til pasient. Kortison sies å ha en brusk-skadelig effekt. Om kortison er det valgte legemidlet for langvarig terapi, må legen avklare.