Kunstig åndedrett må brukes når en person er spontan puste er utilstrekkelig eller ikke-eksisterende. Dette er tilfelle i følgende situasjoner:
Indikasjoner (bruksområder)
- Anestesi
- Åndedretts- / kardiovaskulær arrest
- Alvorlig kronisk sykdom, nevrologisk, intern, etc. (f.eks. Voksen respiratorisk nødsyndrom (ARDS))
- Alvorlige traumer (skader)
- Rus (forgiftninger)
Prosedyrene
Kunstig åndedrett utføres ved å direkte injisere luft /puste gassblanding / bedøvelsesgassblanding i lungene. Den kan utføres i en kort periode; pågående terapi er lett tilgjengelig (hjemmeterapi)
Luft kan blåses inn i lungene via forskjellige metoder:
- Munntil munnen ventilasjon/munn-Til-nese ventilasjon.
- Pustemaske - åndedrettsmaske som er plassert over munnen og nesen til den berørte personen
- Sikre luftveien ved hjelp av:
- Endotrakeal tube - kalt for et kort rør; det er pusterøret, en hul plastprobe satt inn i luftrøret (luftrøret)
- Laryngeal maske - Den såkalte larynxmasken (plastmasken) skyves i halsen like til rett over strupehode, der den er forseglet med en oppblåsbar luftperle.
- Laryngeal tube - Laryngeal tube sikrer luftveien ved å lukke spiserøret med en ballong og la den tilførte luften strømme inn i luftrøret. For dette kommer et rør med to åpninger i spiserøret, som det lukkes, til å ligge.
- Combitube - Et dobbelt rør som ligger i luftrøret og spiserøret og er blokkert (lukket) avhengig av dets posisjon i spiserøret. Dette røret brukes til pasienter som er vanskelige å intubere (intubasjon: å sikre luftveien gjennom et endotrakealt rør), fordi det ofte gir problemer å finne luftrøret.
- Trakeostomi (trakeotomi) - utføres på lang sikt ventilasjon, strålebehandling (strålebehandling; strålebehandling) i hals område eller som ultimaforhold i vanskelige luftveier.
Følgende teknikker brukes:
- Munn-til munn / munn-til-nese gjenoppliving - enkleste form for gjenoppliving utført under leggen gjenoppliving som pustelevering.
- Ansiktsmaske ventilasjon (dvs. ikke-invasiv ventilasjon, NIV) - ventilasjon via en ventilasjonsmaske plassert over munnen og nesen til offeret; koblet til denne masken er en ventilasjonspose, muligens koblet til en oksygenkilde
- Mekanisk ventilasjon - ventilasjon via en ventilator; mange forskjellige ventilasjonsteknikker kan skilles ut.
- Ventilasjon med positivt trykk - luften pumpes inn i lungene med et positivt trykk utenfor lungene.
- Ventilasjon med vekslende trykk (jernlunge) - jernlungen der pasienten befinner seg skaper et undertrykk der det strømmer luft inn i lungene
Det er mulig å skille mellom følgende teknikker for mekanisk ventilasjon:
- Kontrollert (obligatorisk) ventilasjon - tar over hele arbeidet med puste.
- Volumkontrollert ventilasjon - dette innebærer å bestemme hvor mye luft som leveres til lungene
- Trykkstyrt ventilasjon - her er det maksimale trykket som skal herske i lungene satt; volumet kan variere
- Krevende ventilasjon - blandet form, der pasientens egen pust er mulig.
- Assistert (utvidet) ventilasjon - støtte for å puste for grunt eller for sjeldent.
- Trykkassistert ventilasjon
- Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) - her bygges det opp trykk i ventilasjonssystemet; arbeidet med å puste utføres helt av pasienten
Det finnes en rekke spesielle former for ventilasjon, som ikke vil bli diskutert i detalj her. Følgende skal i prinsippet observeres i kunstig ventilasjon:
- Hvis pasienten må være intubert, må a lunge-sparing av ventilasjon er rettet mot: så lave platåtrykk som mulig og et lite luftveier volum.
- Voksen respiratorisk nødsyndrom (ARDS):
- I alle stadier av respirasjonssvikt, bør spontan pust opprettholdes så lenge som mulig.
- Høye PEEP-trykk ((“Positive End-Expiratory Pressure”, engelsk: “positive end-expiratory pressure”)) bør kun brukes hos pasienter med alvorlig ARDS.
- Bruk av adaptive prosedyrer i ARDS.
- Utsatt posisjonering som et hjelpestoff
Detaljer om ventilasjon terapi se nedenfor den respektive sykdommen under "Videre terapi".
Overvåking av ventilasjon
- Observasjon av den berørte personen
- Åndedrettsfrekvens, luftveier volum (tidevannsvolum), respirasjonsminuttvolum (AMV), maksimalt inspirasjonstrykk (topptrykk).
- Oksygen metning (sO2) - målt ved pulsoksimetri.
- CO2-måling via kapnometri (målemetode for å måle og overvåke pasientens utåndede luft karbon innhold av dioksid (CO2).
- Blood gassanalyse (BGA) - bestemmelse av gassen distribusjon av gassene oksygen og karbon dioksid i blodet (delvis trykk). I tillegg er pH, oksygen metning (SaO2), standard bikarbonat (HCO3-) og baseoverskudd (BE, Base Overskudd) måles også.
- Hjerte rate - målt ved pulsoksimetri.
- Blodtrykk
Mulige komplikasjoner
- Infeksjoner som lungebetennelse (lungebetennelse) - oppstår ofte med langvarig ventilasjon
- Lunge skade - spesielt dannelsen av atelektase (kollaps av alveoler); lunge skader kan også skyldes langvarig høyt oksygen konsentrasjon og høyt luftveistrykk.
Ytterligere merknader
- De mekaniske variablene for mekanisk ventilasjon (mekanisk kraft: produkt av respirasjonsfrekvens, tidevann volum, topptrykk og drivtrykk) er blant faktorene som bestemmer dødeligheten (dødsrate) hos pasienter med respiratorisk insuffisiens (forstyrrelse av lungegassutveksling med unormalt endret blod gassnivåer). EN dose-responsforhold er demonstrert. De beskrevne mekaniske kraftparametrene er surrogatparametere; alveolært trykk (trykk i alveolene) er avgjørende for lungeskader forårsaket av mekanisk ventilasjon. KONKLUSJON: Å begrense drivtrykk og mekanisk kraft reduserer sannsynligvis dødeligheten hos ventilerte pasienter.