Kunstig åndedrett

Kunstig åndedrett må brukes når en person er spontan puste er utilstrekkelig eller ikke-eksisterende. Dette er tilfelle i følgende situasjoner:

Indikasjoner (bruksområder)

  • Anestesi
  • Åndedretts- / kardiovaskulær arrest
  • Alvorlig kronisk sykdom, nevrologisk, intern, etc. (f.eks. Voksen respiratorisk nødsyndrom (ARDS))
  • Alvorlige traumer (skader)
  • Rus (forgiftninger)

Prosedyrene

Kunstig åndedrett utføres ved å direkte injisere luft /puste gassblanding / bedøvelsesgassblanding i lungene. Den kan utføres i en kort periode; pågående terapi er lett tilgjengelig (hjemmeterapi)

Luft kan blåses inn i lungene via forskjellige metoder:

  • Munntil munnen ventilasjon/munn-Til-nese ventilasjon.
  • Pustemaske - åndedrettsmaske som er plassert over munnen og nesen til den berørte personen
  • Sikre luftveien ved hjelp av:
    • Endotrakeal tube - kalt for et kort rør; det er pusterøret, en hul plastprobe satt inn i luftrøret (luftrøret)
    • Laryngeal maske - Den såkalte larynxmasken (plastmasken) skyves i halsen like til rett over strupehode, der den er forseglet med en oppblåsbar luftperle.
    • Laryngeal tube - Laryngeal tube sikrer luftveien ved å lukke spiserøret med en ballong og la den tilførte luften strømme inn i luftrøret. For dette kommer et rør med to åpninger i spiserøret, som det lukkes, til å ligge.
    • Combitube - Et dobbelt rør som ligger i luftrøret og spiserøret og er blokkert (lukket) avhengig av dets posisjon i spiserøret. Dette røret brukes til pasienter som er vanskelige å intubere (intubasjon: å sikre luftveien gjennom et endotrakealt rør), fordi det ofte gir problemer å finne luftrøret.
  • Trakeostomi (trakeotomi) - utføres på lang sikt ventilasjon, strålebehandling (strålebehandling; strålebehandling) i hals område eller som ultimaforhold i vanskelige luftveier.

Følgende teknikker brukes:

  • Munn-til munn / munn-til-nese gjenoppliving - enkleste form for gjenoppliving utført under leggen gjenoppliving som pustelevering.
  • Ansiktsmaske ventilasjon (dvs. ikke-invasiv ventilasjon, NIV) - ventilasjon via en ventilasjonsmaske plassert over munnen og nesen til offeret; koblet til denne masken er en ventilasjonspose, muligens koblet til en oksygenkilde
  • Mekanisk ventilasjon - ventilasjon via en ventilator; mange forskjellige ventilasjonsteknikker kan skilles ut.
  • Ventilasjon med positivt trykk - luften pumpes inn i lungene med et positivt trykk utenfor lungene.
  • Ventilasjon med vekslende trykk (jernlunge) - jernlungen der pasienten befinner seg skaper et undertrykk der det strømmer luft inn i lungene

Det er mulig å skille mellom følgende teknikker for mekanisk ventilasjon:

  • Kontrollert (obligatorisk) ventilasjon - tar over hele arbeidet med puste.
    • Volumkontrollert ventilasjon - dette innebærer å bestemme hvor mye luft som leveres til lungene
    • Trykkstyrt ventilasjon - her er det maksimale trykket som skal herske i lungene satt; volumet kan variere
    • Krevende ventilasjon - blandet form, der pasientens egen pust er mulig.
  • Assistert (utvidet) ventilasjon - støtte for å puste for grunt eller for sjeldent.
    • Trykkassistert ventilasjon
    • Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) - her bygges det opp trykk i ventilasjonssystemet; arbeidet med å puste utføres helt av pasienten

Det finnes en rekke spesielle former for ventilasjon, som ikke vil bli diskutert i detalj her. Følgende skal i prinsippet observeres i kunstig ventilasjon:

  • Hvis pasienten må være intubert, må a lunge-sparing av ventilasjon er rettet mot: så lave platåtrykk som mulig og et lite luftveier volum.
  • Voksen respiratorisk nødsyndrom (ARDS):
    • I alle stadier av respirasjonssvikt, bør spontan pust opprettholdes så lenge som mulig.
    • Høye PEEP-trykk ((“Positive End-Expiratory Pressure”, engelsk: “positive end-expiratory pressure”)) bør kun brukes hos pasienter med alvorlig ARDS.
    • Bruk av adaptive prosedyrer i ARDS.
    • Utsatt posisjonering som et hjelpestoff

    Detaljer om ventilasjon terapi se nedenfor den respektive sykdommen under "Videre terapi".

Overvåking av ventilasjon

  • Observasjon av den berørte personen
  • Åndedrettsfrekvens, luftveier volum (tidevannsvolum), respirasjonsminuttvolum (AMV), maksimalt inspirasjonstrykk (topptrykk).
  • Oksygen metning (sO2) - målt ved pulsoksimetri.
  • CO2-måling via kapnometri (målemetode for å måle og overvåke pasientens utåndede luft karbon innhold av dioksid (CO2).
  • Blood gassanalyse (BGA) - bestemmelse av gassen distribusjon av gassene oksygen og karbon dioksid i blodet (delvis trykk). I tillegg er pH, oksygen metning (SaO2), standard bikarbonat (HCO3-) og baseoverskudd (BE, Base Overskudd) måles også.
  • Hjerte rate - målt ved pulsoksimetri.
  • Blodtrykk

Mulige komplikasjoner

  • Infeksjoner som lungebetennelse (lungebetennelse) - oppstår ofte med langvarig ventilasjon
  • Lunge skade - spesielt dannelsen av atelektase (kollaps av alveoler); lunge skader kan også skyldes langvarig høyt oksygen konsentrasjon og høyt luftveistrykk.

Ytterligere merknader

  • De mekaniske variablene for mekanisk ventilasjon (mekanisk kraft: produkt av respirasjonsfrekvens, tidevann volum, topptrykk og drivtrykk) er blant faktorene som bestemmer dødeligheten (dødsrate) hos pasienter med respiratorisk insuffisiens (forstyrrelse av lungegassutveksling med unormalt endret blod gassnivåer). EN dose-responsforhold er demonstrert. De beskrevne mekaniske kraftparametrene er surrogatparametere; alveolært trykk (trykk i alveolene) er avgjørende for lungeskader forårsaket av mekanisk ventilasjon. KONKLUSJON: Å begrense drivtrykk og mekanisk kraft reduserer sannsynligvis dødeligheten hos ventilerte pasienter.