kyfose

Generell informasjon

Ryggraden består av totalt 24 ryggvirvler, til hvilke sacrum og halebenet er vedlagt. Ryggraden er delt inn i 7 livmorhalsvirvler (lordose), 12 brystvirvler (kyfose) og 5 korsryggvirvler (lordose). De enkelte ryggvirvlene er skilt fra hverandre med bruskholdige mellomvirvelskiver.

Dette er ment for å forhindre at de beinete vertebrale kroppene gnuer mot hverandre under bevegelse, noe som kan føre til alvorlig smerte. Hovedoppgaven til ryggraden er å støtte kroppsskjelettet. Øvre og nedre ekstremiteter er indirekte koblet til ryggraden via ribbe, skulderblad og bekken.

Hos mennesker, som stående pattedyr, spiller ryggraden en veldig fremtredende rolle i statikken til den oppreiste gangen. For å bevege ryggraden strekkes sterke muskler, de såkalte autoktone ryggmuskulaturen, langs sidene av rygglegemene. I tillegg til statiske oppgaver, har ryggraden også oppgaven med å beskytte de vitale nervecellene (ryggmarg) rennende i ryggmarg.

I tillegg til den statiske komponenten, er ryggsøylen i stand til å dempe støt som passerer gjennom kroppen med hvert trinn gjennom samspillet mellom muskler, vertebrale legemer og mellomvirvelskiver. En voksen person på 70 kg må kunne absorbere en veldig høy kraft for hvert trinn. For ikke å bryte noen bein, styrken blir spredt og dempet av et sofistikert system via bekkenben og ryggraden.

Typiske former for ryggraden

For å kunne utføre alle de ovennevnte oppgavene, kreves det en veldig spesiell form (lordose i området av livmorhalsen og korsryggen og kyfose i området thorax ryggraden), som er opprettet fra fødselen og deretter endres mer eller mindre i løpet av livet. Ryggraden har to vendinger fra en og to mot en (når observatøren ser bak på en annen). Sett fra siden tilsvarer dette omtrent formen til en 2. ryggrad.

Seksjonene av ryggsøylen som beveger seg bort fra observatøren kalles lordose, seksjonene som vender mot ham kalles kyphosis. Den overordnede formen på ryggraden tilsvarer en lordose i livmorhalsområdet (cervikal lordose), en kyfose i thoraxområdet (thoracic kyphosis) og igjen en lordose i livvirvlene (lumbal lordosis). Til slutt følger nok en liten kyfose, den såkalte sakrale kyfosen. Kyfosen tilsvarer en konkav rotasjon, mens lordosen også kan beskrives som en konveks rotasjon.