Lattergass

Introduksjon

Det kjemiske navnet på lattergass er lystgass, den kjemiske strukturformelen er N2O. Lattergass er en fargeløs gass og kommer fra den kjemiske gruppen av nitrogenoksider. Den ble allerede syntetisert på 17-tallet og er derfor en av de eldste anestetika i verden.

Lattergass produseres ved oppvarming av en blanding av ammoniumsulfat og natrium nitrat. Dette gjøres i laboratoriet. I et naturlig miljø kan imidlertid lystgass også dannes, nemlig i landbruket. På befruktet jordbruksjord eller i siloer kan lystgass dannes ved nedbrytningsprosesser, som i noen tilfeller til og med er tilstrekkelig til å utløse en tilsvarende bedøvelseseffekt (silon anestesi).

Hva menes med eliminering av lystgass?

Lattergass sedasjon er sedasjon (beroligende) av pasienter, for eksempel for tannbehandling. Som en innånding bedøvelsesmiddel, lystgass har en god smerte-avlastende effekt og bare en svak narkotiske effekt. Lattergass er kortvirkende narkotiske.

I et lystgass sedasjon, inhaleres gassen i kombinasjon med rent oksygen. Forholdet mellom lattergass og oksygen blir gradvis justert i henhold til pasienten. Når ønsket sedasjon er oppnådd, utføres prosedyren.

Under prosedyren kan sammensetningen av gassblandingen justeres når som helst. Pasienten fortsetter å puste spontant, og bevisstheten blir "bare" svekket. Under hele prosedyren overvåkes pasienten ved hjelp av en såkalt overvåking system.

Oksygenmetningen blir målt og pulsen bestemmes med et såkalt pulsoksymeter. i tillegg blod trykk måles også og EKG kobles til om nødvendig. Dette overvåking tjener til å kontrollere sedasjonen og sikkerheten.

Etter fullført behandling, inhalerer pasienten rent oksygen igjen. Dette er ment å motvirke effekten som oksygenet allerede er i lunge alveoler fortynnes med tilstrømningen av lystgass. Den resulterende oksygenmangel forhindres av puste i rent oksygen på slutten av anestesi. Det tar vanligvis bare noen minutter til pasienten er helt bevisst igjen etter at lystgassforsyningen er avsluttet.