Introduksjon
Smertefull skjøter kan være veldig ubehagelig for de som rammes. Hverdagsbevegelser blir en belastning, og ofte kan vanlige bevegelser bare utføres i smerte. Årsakene til ubehaget kan være mangfoldige og kan skyldes så vel banale årsaker som kroniske sykdommer.
Leddsmerter kan grupperes etter forskjellige kriterier. Det skilles mellom akutt, subakutt og kronisk leddsmerterhvor akutte leddsmerter plutselig utvikler seg, blir subakutte leddsmerter sterkere i løpet av noen dager og kroniske leddsmerter vedvarer over en periode på uker eller måneder. Det skilles også mellom mono- og polyartikulær involvering, dvs. om det bare er én eller flere skjøter er berørt.
Avhengig av årsaken kan det være typiske forskjeller. i tillegg smerte kan klassifiseres ytterligere avhengig av om den er av konstant intensitet over tid, øker over tid eller forsvinner i mellomtiden og skjer alltid periodisk. Kvaliteten på smerte kan også være en avgjørende faktor, dvs. om smerten er ganske skarp eller kjedelig.
Smerteintensiteten blir vanligvis spurt av legen på en skala fra 1 til 10. Imidlertid er det ofte tilfellet med leddsmerter at den opplevde intensiteten av smerten ikke nødvendigvis korrelerer med omfanget av leddskaden. Nedenfor er noen sykdommer som kan være forbundet med leddsmerter.
Artrose
Artrose refererer til slitasje på leddet. I Tyskland forekommer denne sykdommen spesielt ofte i kneledd, da det er utsatt for spesielt stress. Omtrent 2/3 av alle mennesker over 65 år er rammet av sykdommen, selv om alvorlighetsgraden av tilstand kan variere veldig, og ikke alle som lider opplever symptomer.
Det skilles mellom primær og sekundær artrose. Hoved artrose er basert på a brusk feil, som ingen eksakt årsak kan tilskrives. Sekundær artrose skyldes feil lasting, overbelastning, tidligere betennelse i leddet (gikt) eller visse metabolske sykdommer.
Smerten oppstår vanligvis under stress. Spesielt blekningen etter langvarig sitting beskrives av de berørte som smertefulle. I løpet av artrose, den berørte skjøter kan bli deformert og leddutstrømninger kan forekomme.
Terapi Artrose blir opprinnelig behandlet med antiinflammatoriske legemidler og intensiv fysioterapi for å forbedre mobiliteten. Smertestillende kan brukes til å lindre symptomene. Hvis konservative tiltak ikke hjelper, er det noen prosedyrer som kan brukes alternativt.
For eksempel er det mulighet for injeksjon av såkalte kondrobeskyttelsesmidler inn i skjøten. Kondrobeskyttelsesmidler er medisiner som er ment å beskytte brusk fra ytterligere forverring. Sunn brusk kan også tas fra en mindre belastet brusksone i leddet og transplanteres til hovedspenningspunktene (såkalt autotransplantasjon).
En lignende metode er kondrocyt transplantasjon, der noen få bruskceller fjernes fra frisk brusk. Disse dyrkes i flere uker og festes deretter til den skadede brusk. Ved å danne ny brusk kan disse transplanterte cellene kompensere for skaden til en viss grad.
Kirurgiske inngrep er et alternativ, spesielt hvis artrose allerede er mer avansert. Fugen kan enten erstattes av en endoprotese (f.eks. Kunstig kneledd) eller stivnet (artrodese). En endoprotese er en langsiktig løsning, men leddet løsner vanligvis igjen etter ca 10 år og må deretter opereres igjen.
Av denne grunn vil man om mulig unngå bruk av endoprotese før fylte 60 år. De påfølgende operasjonene er vanligvis mye mer kompliserte enn den første operasjonen, ettersom beinstoffet i økende grad går tapt og beinet er mindre spenstig pga. aldringsprosesser og osteoporotiske endringer. Ved artrodese (leddstivning) festes det tilsvarende leddet i en posisjon, f.eks. Med skruer eller ledninger, og kan ikke flyttes etterpå. Selv om dette vanligvis resulterer i varig smertefrihet, er denne prosedyren også ledsaget av et fullstendig tap av funksjon i det berørte leddet.
