Leppene består av overleppe (labium superius) og underleppe (labium inferius). Leppene smelter sammen i høyre og venstre hjørne av munn (angulus oris). De inneholder muskelvev og den orale sprekker (Rima oris) danner inngang til munnhule. På innsiden har de en øvre og nedre del labial frenulum (frenulum labii superioris et inferioris), en forbindelse til kjeven.
histologi
Leppene kan allerede deles makroskopisk i to forskjellige vevstyper. På utsiden er det hud som forandrer seg til slimhinne på innsiden. Den kan deles inn i 3 seksjoner, som smelter sammen jevnt inn i hverandre, slik at en klar kant ikke er gjenkjennelig.
Den ytre huden (pars cutanea) består av en flerlags kåt squamous epitel og danner en beskyttende barriere mot omverdenen. Den er karakteristisk sammensatt av flere lag med overlagrede celler. I disse cellelagene og det underliggende vevet er det hår follikler, talgkjertler (for å holde leppene smidige) og svettekjertler, blant annet.
Keratiniseringen er forårsaket av døende spesielle celler kalt keratinocytter. Mellom innsiden og utsiden er overgangssonen der den faktiske lepperøde er plassert. Dette området kalles også pars intermedia.
Dette området inneholder også keratinisert plateepitel epitel, som er betydelig tynnere enn den fremre sonen. De bindevev stikker ut i det squamous epitel, som kalles lamina propria rett under cellelagene. Her går mange arterielle kapillærer gjennom det tynne øvre laget.
Slik skapes den sterke røde fargen på leppene. Når oksygeninnholdet i disse kapillær sløyfene avtar, det typiske fenomenet blå lepper (cyanose) utvikler. Det indre laget er foret med slimhinneepitel, et uornet plateepitel.
I tillegg til mange fartøy og nervefibre, det er mange små spyttkjertler som produserer tyktflytende (slimete) spytt. Dette holder leppene fuktige og, som de større spyttkjertler, er involvert i nedbrytningen av maten som tas inn. Under dette laget ligger leppemuskelen (Musculus orbicularis oris) innebygd i bindevev. Dette er ansvarlig for leppens bevegelse.
