Lunge

Definisjon

Lungen (Pulmo) er kroppens organ som er ansvarlig for tilstrekkelig oksygeninntak og tilførsel. Den består av to lunger som er romlig og funksjonelt uavhengige av hverandre og omgir hjerte med dem. De to organene er plassert i thorax, beskyttet av ribbe. Lungen har ingen egen form, men er formet i lettelse av de omkringliggende strukturene (diafragma på bunnen, hjerte i midten, ribbe på utsiden, luftrør og spiserør øverst).

Struktur av luftledende luftveier

For å forstå lungeanatomien er den enkleste måten å forstå stien til luften vi puster, å følge stien til luften vi puster inn: Luften kommer inn i kroppen gjennom munn or nese. Så renner den inn halsen (svelget), deretter inn i strupehode med stemmebåndene. Inntil dette punktet er luft- og matgangene identiske.

Fra passasjen mellom stemmebåndene, som danner den smaleste delen av de øvre luftveiene, begynner luftrøret. Under anestesi og i akuttpasienter er dette smale punktet brolagt av et rør (puste rør) (intubasjon) for å kunne sikre forsyningen med mekanisk ventilasjon. Fra stemmebåndene fremover er alle påfølgende seksjoner rent luftledende; hvis fremmedlegemer kommer hit, kalles dette aspirasjon, som deretter utløser hoste refleks.

Anatomi av luftledningsdeler

Luftrøret ligger veldig langt frem i hals, slik at det er mulig å utføre en trakeotomi her. Dette gir tilgang til lungene i en nødsituasjon i tilfelle obstruksjon av de øvre luftveiene (f.eks. Oppkast). Veggen i luftrøret består av ciliated celler som er typiske for luftveier.

Disse cilierte cellene har fine hår (kinocilia) på overflaten, som de bruker til å transportere slim og fremmedlegemer (f.eks. bakterie) mot munn. Slimet inneholder spesielle antibakterielle stoffer (rettet mot bakterie) og er dannet av en annen spesialisert celletype (såkalte begerceller). Den har en mekanisk og immunologisk (bakteriell forsvar) beskyttende funksjon.

Ulike årsaker, spesielt sigarettrøyk (røyking), irritere ciliated celler og føre til økt slimdannelse. De ca. 20 cm lang luftrør grenes til slutt ut i brystkassen til en venstre og høyre hovedbronkus (Bifurcatio tracheae), som deretter fører inn i henholdsvis høyre og venstre lunger. Den høyre bronkien (= gren av lustrene) er noe større og går i en brattere vinkel, slik at svelgede fremmedlegemer med stor sannsynlighet kommer inn i høyre lunge. Punktet der bronkiene kommer inn i lungene kalles hilus; de blod og lymfe fartøy kommer også inn i lungene her.