MR i bekkenet

Definisjon

Magnetic resonance imaging, eller MR for kort, er en bildebehandling som er mye brukt i medisin spesielt. Ved hjelp av et sterkt magnetfelt, organer, vev og skjøter kan vises i form av snittbilder under en MR-undersøkelse og til slutt evaluert for patologiske endringer. På grunn av den gode bløtvevskontrasten og den høye oppløsningen, er MR i bekkenet godt egnet for avbildningsorganer i bekkenet, for eksempel: Av denne grunn er MR-undersøkelsen av bekkenet i dag et ekstremt viktig diagnostisk verktøy og utføres for en rekke sykdommer i bekkenorganene.

  • Endetarmen
  • Urinblæren og
  • Prostata hos menn og
  • Livmoren og
  • De eggstokker hos kvinnen.

MR i bekkenet er en ikke-invasiv bildebehandling. Dette betyr at ingen instrumenter trenger å settes inn i kroppen for å visualisere organene i bekkenet, for eksempel rektum, blære, prostata, livmor or eggstokker. MR i bekkenet fungerer ved hjelp av et sterkt magnetfelt.

Enkelt sagt, magnetfeltet generert av MR-maskinen forårsaker eksitasjon av atomkjerner, spesielt hydrogenatomer, i pasientens vev under undersøkelse. Hydrogenatomene blir begeistret for en viss bevegelse og avgir derved et målbart elektrisk signal. Disse målte signalene blir deretter konvertert til bildeinformasjon.

Siden forskjellige vev har et annet innhold av hydrogenatomer og hydrogenatomer oppfører seg forskjellig avhengig av vevet, er det mulig å skille mellom forskjellige vev ved hjelp av MR. Differensieringen av forskjellige vev kan forenkles ved ytterligere administrering av et kontrastmiddel, for eksempel det godt tolererte gadolinium DTPA. Til slutt viser bildet de forskjellige vevene i forskjellige gråtoner.

Sammenlignet med andre bildemetoder, som f.eks Røntgen eller computertomografi (CT), MR er preget av en bedre bløtvevskontrast, som er forårsaket av et annet vann- og fettinnhold i forskjellige vev og er derfor veldig godt egnet til å avbilde bekkenorganene, slik som rektum, blære, prostata, livmor or eggstokker. En annen fordel i forhold til andre bildebehandlinger er at MR i bekkenet fungerer ved hjelp av et magnetfelt og ikke bruker skadelige røntgenstråler eller ioniserende stråling. Ulempene er imidlertid den høye tiden som kreves for en MR-undersøkelse og det høye strømforbruket til MR-maskinen.

En MR av bekkenet kan utføres på et sykehus eller i en radiologisk praksis. Før en MR i bekkenet kan utføres, må det avklares om pasienten har med seg metallholdige gjenstander, da disse kan ødelegges av MR-undersøkelsen, forringe bildet, men også forårsake skader på pasienten. Dette gjøres på grunnlag av et intervju med legen eller sykepleierne.

Å spørre pasienten om metallholdige gjenstander er ekstremt viktig fordi MR i bekkenet arbeider med et sterkt magnetfelt som tiltrekker seg metallholdige gjenstander. Hvis disse gjenstandene tiltrekkes under MR-undersøkelsen, kan de skade MR-maskinen og forårsake skade på pasienten. Dette er spesielt tilfelle med implanterte metalldeler, som pacemakere, tannproteser eller piercinger.

I tillegg kan metalldelene i MR-maskinen varmes opp betraktelig og dermed forårsake forbrenning hos pasienten. Av disse grunnene bør alle gjenstander som kan inneholde metall plasseres i et avlukker før en MR-undersøkelse av bekkenet. Disse inkluderer klesplagg med glidelås i metall, knapper eller nagler, klokker, smykker, nøkler, sjekk eller kredittkort.

Kosmetiske produkter kan også inneholde metallpartikler, noe som kan føre til lokale forbrenninger, så sminke bør fjernes før en MR i bekkenet. Hvis metallholdige gjenstander, som f.eks pacemaker eller en protese (med unntak av hofte- og kneproteser) ikke kan fjernes, må MR i bekkenet generelt ikke utføres. Her kreves det en individuell beslutning fra legen.

En MR av bekkenet kan utføres uten kontrastmiddel (naturlig) og med kontrastmiddel. Hvis administrering av kontrastmiddel er nødvendig, for eksempel for mer detaljert avbildning av forskjellige vev, påføres dette ved begynnelsen av undersøkelsen via en blodåre i armen eller hånden. Kontrastmediet tillater det blod fartøy for å bli bedre skilt fra muskler og annet omkringliggende vev. Administrering av kontrastmiddel er viktig for diagnosen svulster i bekkenorganene, som f.eks blærekreft or prostata kreft.

Svulster leveres vanligvis sterkt blod, slik at under en MR-undersøkelse av bekkenet med administrering av kontrastmedium, akkumuleres også kontrastmediet i svulsten, noe som gjør svulster i bekkenorganene mer synlige. Et ofte brukt kontrastmiddel er den såkalte gadolinium DTPA, som generelt tolereres godt. I mange tilfeller blir det tatt to MR-bilder, først uten kontrastmiddel (innfødt) og deretter med kontrastmiddel.