Myelin er et fettstoff som omgir mange nerveceller. Siden den er spiralformet viklet rundt nervecellene, kalles strukturen som opprettes en myelinskede. Myelinskjeder finnes begge i sentralen nervesystemet, Dvs.
i hjerne, og i periferien nervesystemet, dvs. i alle andre nerver som er plassert i menneskekroppen. De omgir nervecellene, hvor en rask overføring av signaler er nødvendig. Dette er for eksempel nervecellene som er ansvarlige for å utføre bevegelser. I hjerne og ryggmargogså, rask overføring er nødvendig, og det er derfor det er myelinskeder. Her er hele medullærkappene også kjent som den hvite substansen.
Funksjon
Myelinhylsene som omgir nervecellene er nødvendige for elektrisk isolasjon. For å forhindre at nye elektriske impulser stadig må dannes langs nervecelle for å overføre signalene, isolerer myelinskjeden nervecellen. Dette sparer tid og muliggjør raskere overføring.
Structure
A nervecelle (nevron) består av tre deler. Den sentrale cellekroppen (soma), dendrittene, som mottar og overfører signaler fra andre nerveceller på den ene siden av cellekroppen, og axon med sine terminalgrener, der signalene blir videreført til de neste cellene. De axon av de forskjellige nervecellene er veldig lang, avhengig av plasseringen i kroppen.
For eksempel har nervecellene som forsyner bena en lengde på opptil en meter. Her må det sikres at signalene videreføres langs axon veldig raskt slik at for eksempel en bevegelse initiert av hjerne blir ikke utført sekunder senere, men umiddelbart. Av denne grunn har aksonene en myelinskede som omgir dem.
I det sentrale nervesystemet, dvs. i hjernen og ryggmarg, er myelinskjeden dannet av såkalte oligodendrocytter. Dette er ganske enkelt det spesielle navnet på cellene som danner en spiral rundt nervecellene. I det perifere nervesystemet kalles disse cellene Schwann-celler.
Men der har de samme funksjon. Siden axoner kan være veldig lange, er det ikke nok for en enkelt celle å vikle seg rundt denne axonen for å isolere den. Langs hele aksonen vikler mange av disse cellene seg rundt aksonen.
Det dannes små hull mellom stedene der aksonen er utsatt. Disse rommene er omtrent 1 mikrometer lange. De kalles Ranviers snøreringer fordi myelinskjeden ser ut som den er snørt sammen.
Bare på disse punktene er en elektrisk impuls (en handlingspotensial) utløst. På grunn av isolasjonen kan dette potensialet føres gjennom myelinskeden med 1 til 1.5 mm til en ny impuls utløses ved neste snørering. Dette fenomenet fortsetter til slutten av aksonen. Her blir impulsen deretter videreført til neste celle.
