Synonym
Cervical ryggrad, cervical vertebral body, HWK
Introduksjon
Livmorhvirvelen beskriver en del av hele livmorhalsen. Det er en del av den menneskelige ryggraden og strekker seg fra hode til begynnelsen av thorax ryggraden. Hos friske mennesker har det en fysiologisk lordose, dvs. ryggraden er litt konveks og bøyd fremover.
Structure
Totalt syv livmorhvirvler danner sammen livmorhalsen. Rett under det occipitale hullet (lat. "Foramen magnum") til skull calotte er den første livmorhalsen ryggvirvel, Også kalt atlas, som støtter hele hode.
Historisk sett har den en ringformet struktur, den ryggvirvel er helt tapt og erstattes av tannen (lat. Dens) i den andre ryggvirvel, den såkalte aksen (“twister”). Innenfor ringen, i det bakre området, ligger ryggmarg foret med hjernehinnene.
Lenger fremover på ringen er det et fortykket område på begge sider, Massae laterales, som er koblet til leddflatene til occipitalbenet øverst og til aksen via leddflatene (lat. Facies articularis inferior) ved bunn. I tillegg er det sideprojeksjonene (lat.
Processus transversi) på siden av Massae laterales, som inneholder et lite hull for ryggvirvel. I stedet for en spinøs prosess, det er en liten pukkel, tuberculum posterius, på baksiden av ringen. I tillegg er det også en tuberculum anterius, altså en pukkel i den fremre delen av ringbuen.
Aksen er den andre halshvirvelen og har en massiv og ganske stor ryggvirvel. En spesiell egenskap er tannens akse (lat. Dens akse), som faktisk er vertebrallegemet til atlas.
Til venstre og høyre for aksen er de tverrgående prosessene, de tverrgående prosessene, som, i likhet med atlas og de andre livmorhvirvler, har et lite hull for livmorhalsen arterien. Sammen med atlaset danner aksen hode ledd, som først og fremst er ansvarlig for rotasjonsbevegelsen til skull. Nederst kobles aksen med leddprosessen til leddprosessen til den tredje livmorhvirvelen.
De andre fem livmorhvirvlene har den vanlige formen. De har en ryggvirvellegeme, vertebral skjøter og en virvelbue, som danner rygghullet (lat. Foramen vertebrae).
I dette hullet er ryggmargden hjernehinnene og fartøy rennende gjennom dem. Hver ryggvirvel har totalt 4 små vertebrale skjøter (øverst og nederst til høyre og venstre), en spinal prosess (Processus spinosus) og en tverrgående prosess (Processus transversus). Den syvende halshvirvelen (lat.
Vertebra prominens) tilbyr en liten spesialfunksjon, siden her spinøs prosess stikker lenger bak enn den over den, noe som gjør det lett å føle seg fra utsiden. Dette gir et anatomisk orienteringspunkt. Mellom livmorhvirvler er det mellomvirvelskivene, som buffer aksiale krefter og er viktige for mobiliteten til ryggraden.
Flere leddbånd og livmorhals- og ryggmuskulaturen går mellom livmorhvirvlene og gir støtte og mobilitet. Sammen med tilstøtende ryggvirvellegemer (over og under) dannes en utgangsåpning (neuroforamen) for ryggmargen nerver. Totalt åtte nervesnorer, såkalt ryggmarg nerver, dukker opp fra livmorhalsen.
De fire øvre danner cervical plexus (lat. Plexus cervicalis), som nærer muskler og hud i hals samt diafragma. De diafragma er den viktigste muskelen for puste, noe som betyr at uavhengig pust ikke lenger er mulig hvis nerver over den femte halsvirvelen er skadet. Sammen med nervene til den første thorax vertebra, de nedre fire ryggradsnervene danner plexus brachialis. Denne pleksusen forsyner huden og musklene i brystet og arm.
