Nervesystemets funksjon
De nervesystemet, som en del av organismen, tjener til å absorbere, kontrollere og regulere stimuli og har stor innflytelse på kroppen. Det er "kommunikativt" forbundet med kroppen og miljøet. Funksjonen til nervesystemet kan forenkles som følger: Via en stimuleringsmottaker (sensor, reseptor) blir stimuli fra sensoriske organer oppfattet og ledet via en følsom nervefiber til det sentrale nervesystemet (CNS).
Her behandles den oppgitte (afferente) informasjonen. Informasjonen er vanligvis kodet som et elektrisk signal (handlingspotensial). Ulike nerveceller er involvert i behandlingen.
Overføring av informasjon skjer blant annet via messenger-stoffer (sendere). Endelig når informasjonen en utladningsmotor (efferent) nervefiber, som beveger seg fra sentralnervesystemet mot "langt sentrum" (periferi), til det vellykkede organet, f.eks. en muskelcelle. Der blir den bearbeidede informasjonen videreformidlet og en reaksjon oppstår, f.eks. Muskelen blir spent. A. nervecelle (nevron) har mange dendritter, som er en slags tilkoblingskabel til andre nerveceller for å kommunisere med dem.
- Nervecelle
- dendritt
Ryggmargs anatomi
De ryggmarg er strenglignende og har en (ventral eller fremre) fure på forsiden, som kalles ventral median fissure. De ryggmarg arterien (A. spinalis anterior) går gjennom denne furen. Rett overfor den fremre sprekken er et annet hakk, den såkalte dorsal median sulcus posterior.
Dette fortsetter innover i en septum, den såkalte septum medianum dorsale. Det fremre hakk, dvs. fissur mediana ventralis / anterior og bakre septum deler ryggmarg i to halvdeler, som er speilbilder av hverandre.
- Sulcus medianus posterior
- Hinterhorn grå substans
- Hvit substans
- Fremre horngrått stoff
- Fissure mediana anterior
Et tverrsnitt av ryggmargen viser det grå stoffet som ligger i det indre området og “sommerfugl-lignende ”dannet, som er delt inn i et front- og et bakre“ horn ”.
Den grå substansen er innrammet av den fibrøse substantia alba, som tydelig kjennetegnes av den hvite fargen. Avhengig av lokalisering, vilsommerfugl formen på den grå substansen kan variere. I ryggmargseksjonene på nivå med brystet og lendene inneholder det grå stoffet et lite lateralt horn på hver side i tillegg til de fremre og bakre hornene, som tar plass mellom de to hornene.
Midt i den grå materien er det den sentrale kanalen (canalis centralis), i tverrsnitt viser den seg som et lite hull. Den sentrale kanalen er fylt med brennevin og representerer det indre brennevinområdet til ryggmargen. Et lengdesnitt viser at ryggmargen har fortykninger som kalles uendelige steder noen steder.
Disse finnes i livmorhals- og korsrygg- eller sakralområdet og skyldes et økt antall nervekropper og nerveprosesser i dette området, som er ansvarlige for nervetilførselen i ekstremiteter, dvs. armer og ben. Det brede fremre hornet (Cornu anterius) av det grå ryggmargsstoffet inneholder nervecelle kropper hvis utvidelser (axoner) beveger seg til forskjellige muskler (såkalte motoneurons). Utvidelsene til nervecelle kroppene til det fremre hornet danner den fremre motoren (dvs. bevegelse) av ryggraden nerverot, som kommer ut fra siden av ryggmargen.
Det bakre hornet på ryggmargen er inngangspunktet for den bakre, følsomme delen av ryggmargsrøttene, som overfører "filt" -informasjonen generert i periferien til hjerne (f.eks smerte, temperatur, berøringssans). I motsetning til de motoriske nervecellelegemene, ligger nervecellelegemene som er ansvarlige for følsomhet i den såkalte ryggmargen ganglion, som ligger utenfor ryggmargen (men fremdeles i ryggmarg). Likevel kan cellekropper (strengceller) også bli funnet i det bakre hornet, men disse hører til de lange fremre og laterale strengene til den hvite substansen.
Lateralhornet inkluderer de vegetative nervecellene (nerveceller) i sympatiske nervesystemet (i bryst- og korsmargen) og parasympatisk nervesystem (i sakralmargen). De beskrevne 3 hornene vises bare som "horn" i tverrsnitt ("sommerfugl vinger ”). Sett tredimensjonalt er de faktisk kolonner i den sammenheng vi også snakker om columnae (lysken).
Den fremre kolonnen i det fremre hornet kalles columna anterior, den bakre kolonnen i det bakre hornet og den laterale kolonnen i lateralt horn kalles columna lateralis. Kolonnene skal ikke forestilles som tråder med like tykkelse rennende gjennom hele ryggmargen fra topp til bunn. Cellegruppene danner små kolonner, som kan strekke seg over flere segmenter (ryggmargslag).
Disse cellegruppene kalles kjerner. Cellene i en slik gruppering er da ansvarlige for innerveringen av visse muskler hver gang. Hvis for eksempel en cellegruppe strekker seg over flere segmenter, kommer dens celleforlengelser (axoner) også ut fra ryggmargen gjennom flere fremre røtter.
Etter at de har gått ut, blir aksonene igjen for å danne en nerve som trekker inn i en muskel. I dette tilfellet snakker man om en perifer nerve. Hvis en perifer nerve blir skadet, fører dette til perifer lammelse, noe som resulterer i fullstendig svikt i den tilknyttede muskelen. Hvis derimot en nerverot av nervesystemet er skadet, fører dette til radikulær lammelse (radix = rot), dvs. at visse funksjoner i forskjellige muskler går tapt.
I området med armer og ben er det en egenart: her, ryggmargen nerver danner nervepleksus, den såkalte pleksus. Hudområdet som tilføres av nervefibrene i et segment kalles dermatom. Muskelfibrene som tilføres av nerveprosessene i et segment kalles myotom.
Det skal huskes at det ikke er ett segment som forsyner en muskel, men under visse omstendigheter mange delfunksjoner av flere muskler. Rundt den sentrale kanalen er det også nervefibre som forbinder de to halvdelene av ryggmargen, som kalles commissurefibre (commissura grisea). Disse sørger for at den ene halvdelen vet hva den andre halvdelen gjør.
Dette balansere tjener balanseprosessen. Kommisjonsfibrene tilhører ryggmargens eget apparat. Dette inkluderer nervecellene og fibrene deres, som kommuniserer med hverandre på ryggmargsnivå og dermed muliggjør prosesser uten å måtte bruke den sentrale kretsen til hjerne. Dette inkluderer for eksempel ryggmargens egen refleks.
