Oftalmoskopi - Eye Fundus Examination (Funduscopy)

Oftalmoskopien, også kalt okulær funduskopi eller funduskopi, er en spesiell undersøkelse av øyet som gjør at undersøkende lege kan se på fundus for å foreta en medisinsk vurdering. Fundus inkluderer netthinnen, årehinnen, punktet der synsnerven kommer ut av øyet, så vel som alle blod fartøy i bak i øyet. Alle disse delene av øyet er normalt ikke synlige for personen motsatt fra utsiden.

I prinsippet kan man si at bak i øyet blir synlig ved hjelp av spesielle speil og belysningsteknikker. Øyet i seg selv trenger ikke nødvendigvis å "endres" for dette. Bakgrunnen til øyet blir deretter belyst på en slik måte at øyelege kan vurdere de forskjellige strukturene som netthinnen, årehinnen, nervus oprticus i sin utgang, den gul flekk og den omkringliggende forsyningen blod fartøy og gjenkjenne mulige patologiske endringer og prosesser.

For å kunne se gjennom hele øyet til bak i øyet, er det selvfølgelig nødvendig at øyet, inkludert glasslegemet, hornhinnen og linsen, er fritt for uklarheter, avleiringer eller annet materiale som kan hindre synet. Hvis den øyelege ønsker å undersøke øyets fundus, er det i utgangspunktet to forskjellige undersøkelsesteknikker tilgjengelig. Den "indirekte optalmoskopien" og den "direkte opthalmoskopien".

Indirekte oftalmoskopi

I indirekte oftalmoskopi, er øyelege skinner en liten lampe inn i øyet som skal undersøkes fra en avstand på omtrent 60 centimeter. I de fleste tilfeller bruker legen en såkalt hode oftalmoskop for dette formålet. Dette er en enhet med en integrert lampe som legen kan feste på hodeog la begge hendene være ledige for undersøkelsen, og likevel la posisjonen til lyskilden bli variert samtidig.

For å forstørre øyets fundus, holder legen en konvergerende linse med en hånd foran pasientens øye, i en avstand på omtrent 5 centimeter fra den. Lysstrålen kommer nå ut av hode lampe og faller gjennom den konvergerende linsen inn i pasientens øye og på øyets fundus. Samtidig forstørrer den konvergerende linsen synet av fundus for øyelegen med en forstørrelse på ca. 4.5 ganger. Hvis det er nødvendig for en pasient å ha en veldig god oversikt over fundus samt oversikt over detaljene, kan de to undersøkelsesteknikkene enkelt kombineres for å tilby pasienten best mulig undersøkelse av fundus.