Oppgaven med magesyre
I fundus- og korpusområdet til mage, cellene i mageslimhinne skiller ut saltsyre (HCl), som er hovedkomponenten i magesaft. Her når saltsyren en konsentrasjon på opptil 150 mM, som gjør at pH-verdien kan synke lokalt til verdier under 1.0. Denne lave pH-verdien forhindrer veksten av bakterie og andre patogener.
I tillegg proteiner inneholdt i matmasse denaturen (= strukturen ødelegges) i et surt miljø og kan dermed lettere deles av peptidaser. En annen viktig funksjon av magesyre er aktivering av det inaktive pepsinogenet, som produseres av hovedcellene i mage slimhinne, til pepsin, en peptidase som spalter proteiner tatt inn med mat. Parietale celler i slimhinne produsere HCl ved å skille ut hydrogenprotoner i gastrisk lumen via H + K + -ATPases ("protonpumper") i den apikale (øvre) membranen til de aktiverte parietalcellene.
Protonkonsentrasjonen i magesaften kan være opptil 150 mmol / l og er dermed 106 ganger høyere enn i blod. Kloridioner følger protonene via apikale kloridkanaler inn i mage lumen og HCl dannes. Det hastighetsbestemmende trinnet for saltsyresekresjonen er innlemmelsen av protonpumpene i den apikale membranen til dokumentcellene: i hviletilstand lagres H + K + -ATPasene i tubuli, etter aktivering smelter de sammen med cellemembran.
Avkall på magesaften
I kjertlene i mageslimhinne det er forskjellige typer celler, sekundære celler, parietale celler, hovedceller og endokrine celler. Til sammen produserer de 2-3 l magesaft om dagen, en isoton væske som har hovedkomponentene saltsyre, pepsinogener, slim, bikarbonat og egenfaktor. PH-verdien til magesaften bestemmes i stor grad av magesyre og varierer mellom 1 og 7 avhengig av syreproduksjonen. Sekresjonen justeres etter behov og dermed skilles det ut en liten mengde magesaft kontinuerlig i interdigestive faser (faser mellom måltider), mens maksimal sekresjon oppstår etter matinntak. Produksjonen av magesaft er underlagt en kompleks endokrin regulering, som styres av et mangfold av gastrointestinale hormoner og nevrotransmittere: Gastrin, histamin og acetylkolin fremme utskillelsen av magesaft, mens somatostatin, GIP (gastrisk hemmende protein), sekretin, CCK (kolecystokinin) og prostaglandin E2 har en hemmende effekt.
Oppgaven til magesportvakten
Mageporten (pylorus) består av ringformede glatte muskler som danner en sterk lukkemuskulatur (M. sphinkter pylori) ved utgangen av magen, og skiller dermed magen fra tolvfingertarmen. Oppgaven til pylorus er å transportere den homogeniserte matmassen i magen i porsjoner inn i tolvfingertarmen av rytmisk sammentrekninger. Det forhindrer også tarminnholdet i å strømme tilbake i magen. Åpningen av pylorus styres av nervus vagus av en refleks (pyloric reflex) som utløser peristaltiske sammentrekningsbølger, slik at små porsjoner (bolus) av mageinnholdet (kym) kan komme inn i tolvfingertarmen. I tillegg inneholder pyloriområdet kjertler som skiller ut en basisk sekresjon som tjener til å nøytralisere den sure matmassen.
