Synonymer i bredere forstand
Paraplegisk syndrom, paraplegisk lesjon, tverrgående syndrom Medisinsk: Paraplegi, (spinal)
Definisjon
Paraplegi er ikke en sykdom, men en kombinasjon av symptomer som oppstår som et resultat av en avbrudd i nerveledningen av ryggmarg. Sammen med hjerneden ryggmarg danner det sentrale nervesystemet (CNS). Den strekker seg ovenfra den første nakkevirvel til omtrent over det andre korsryggen og ligger beskyttet i en benete kanal, den ryggmarg, som ligger i ryggsøylen.
På den ene siden ryggmarg overfører kommandoer fra hjerne til musklene, men på den annen side bærer den også informasjon om berøring, smerte eller posisjonen til lemmer fra kroppen tilbake til hjernen. Den inneholder også nerver som er ansvarlige for å kontrollere Indre organer, dvs. den styrer også prosesser som i stor grad skjer ubevisst, slik som fordøyelse eller hjerte rate (autonom nervesystemet). Hvis ryggmargen blir kuttet som et resultat av en skade, går de ovennevnte funksjonene tapt under skaden, dvs. ikke bare lammelse (tap av motorisk funksjon), men også skade på de følsomme og vegetative komponentene, og det er derfor ordet paraplegisk syndrom beskriver dette tilstand mer nøyaktig enn begrepet paraplegi. I Tyskland er hvert år 1000 til 1500 mennesker nylig rammet av paraplegi, hvorav 80% forekommer hos menn. Den vanligste årsaken (ca. 70%) er ulykker, hvorav den desidert vanligste typen er bilulykker.
Former for paraplegi
Det er forskjellige former for paraplegi. Et særtrekk er i hvilken ryggmargshøyde skaden oppsto. Man snakker om paraplegi når ryggmargen blir kuttet i brystvirvlene eller lenger nede.
Begrepet dypt tverrsnitt brukes ofte. Armene er ikke begrenset i mobilitet, følsomhet i øvre ekstremiteter er også bevart og luftveismuskulaturen er intakt. Ved tetraplegi kan pasienten verken bevege ben eller armer.
I dette tilfellet har det skjedd skade på livmorhalsen. Avhengig av skadens beliggenhet påvirkes også luftveismuskulaturen. Hvis nervefibrene blir kuttet på nivå med den fjerde nakkevirvel eller høyere, trenger pasienten kunstig åndedrett.
I tillegg kan det skilles mellom fullstendig og ufullstendig paraplegi. Ved fullstendig paraplegi er nervefibrene i ryggmargen fullstendig avskåret. I en ufullstendig paraplegi er ikke alle nervefibrene i et ryggmargsegment blitt kuttet.
Noen av signalene kan fremdeles overføres. Generelt er årsaken til paraplegi en skade på ryggmargen. I de fleste tilfeller er dette forårsaket av en ulykke (spinal traume) med brudd i ryggraden (i de fleste tilfeller skjer dette i området av livmorhalsen, men i prinsippet er dette mulig i alle høyder).
Som regel kuttes imidlertid ikke ryggmargen direkte, men bare gjennom et brudd ryggvirvel. Av denne grunn mistenkte folk brudd ryggvirvel blir også immobilisert så langt som mulig etter ulykker, for eksempel ved hjelp av en livmorhalsbånd som støtter ryggraden. Hvis den knuste ryggvirvelen ikke skiller ryggmargen, men “bare” trykker på den og klemmer den, avhenger skaden av hvor lenge dette trykket eksisterer.
Noen skader, som for eksempel lammelse, er delvis reversible over en viss tidsperiode. I tillegg kan alle sykdommer som ødelegger ryggmargen også forårsake paraplegi. Noen betennelser kan skade ryggmargen, spesielt polio (poliomyelitt).
Det er en effektiv vaksine mot denne sykdommen (se Vaksinasjon mot polio), men på grunn av økende vaksineutmattelse, blir flere tilfeller observert igjen. I det kliniske bildet av multippel sklerose (MS), en betennelsesreaksjon på nerveceller finner også sted, men dette utløses ikke av eksterne patogener, men er forårsaket av en feilregulering av kroppen selv. Dette kalles autoimmun sykdom.
En svulst kan også forårsake alvorlig skade på ryggmargen. En herniated plate (mellom vertebrale legemer er de såkalte intervertebrale skivene, som, når de glir ut av sin faktiske stilling, kan utøve press på ryggmargen) fører vanligvis bare til lammelse av individuelle muskler, men i ekstreme tilfeller kan det også forårsake paraplegi. Noen ganger oppstår paraplegi også i sammenheng med vaskulær sykdom, nemlig når arteriene er blokkert og ryggmargen ikke lenger får tilstrekkelig blod for å opprettholde sin funksjon. Komplikasjoner kan alltid forekomme under enhver operasjon.
Postoperativ blødning og sårinfeksjoner er den vanligste generelle kirurgiske risikoen. Det er viktig at pasientene blir gjort oppmerksomme på eventuelle nye symptomer på et tidlig stadium postoperativt. Hvis det oppstår nye lammelser eller sensoriske forstyrrelser etter operasjonen, er det viktig å handle raskt.
Seksjonsavbildning, dvs. CT eller MR, bør utføres for å fastslå årsaken til disse nevrologiske underskuddene. Noen ganger er det rester av bein eller platevev som kommer inn i ryggmarg og trykk deretter på ryggmargen. I dette tilfellet må kirurgi utføres igjen umiddelbart for å avlaste nervefibrene.
Ryggmargen kan også komprimeres ved postoperativ blødning. Hvis ryggmargen er under trykk, bør kirurgi også utføres igjen. Ved tidlig kirurgisk inngrep kan permanent sekundær skade ofte unngås. Samlet sett kan risikoen for permanent paraplegi etter operasjon på livmorhalsen betraktes som svært lav.
