Personlighetsfaktorer
Personligheten til hver person kan også bestemme om man blir syk med eller ikke depresjon. Studier har vist at ekstremt ordnede, tvangsmessige, prestasjonsorienterte mennesker (såkalt melankolsk type) med lav selvtillit er mer sannsynlig å lide av depresjon enn for eksempel mennesker med veldig selvsikre og sterke personlighetstrekk. Mennesker med lav frustrasjonstoleranse (dvs. personer som har problemer med å takle skuffelse) er også mer sannsynlig å lide av depresjon oftere og raskere.
I tillegg til genetikk og personlighet, spiller vår oppvekst også en viktig rolle i utviklingen av depresjon. For eksempel, hvis barn opplevde foreldrene sine som veldig klamrende og engstelige og omsorgsfulle, lærte disse barna sannsynligvis aldri å ta sine egne beslutninger, å skille seg fra foreldrene og å være selvsikker. De har ofte ikke lært å håndtere stress eller ta egne beslutninger.
Hvis disse barna da befinner seg i voksnesituasjoner der de må handle uavhengig og ta ansvar, føler de seg ofte overveldede. De kompenserer og ser ofte ingen vei ut. Psykodynamisk fører dette til en regresjon (en regresjon), som manifesterer seg i mangel på driv, tretthet og sosial tilbaketrekning.
Parallelt med dette oppstår ofte følelser av skyld og selvanklager. Man føler seg som en fiasko, der negative tanker forsterkes ytterligere og til slutt kan føre til selvmordstendenser (selvmord). Teorien om ”lært hjelpeløshet” spiller også en viktig rolle her.
Denne teorien sier at folk tror de er maktesløse overfor forskjellige ting; at de aldri kan endre noe. Hvis folk for eksempel svikter et jobbintervju, tror de det er fordi de er en fiasko. Hvis man da begynner å generalisere disse tankene, dvs. å utvide dem til andre områder av livet, kommer man inn i tankemønstre av lært hjelpeløshet.
Disse menneskene tenker for eksempel: ”Jeg kan ikke engang få jobb og kan ikke slutte røyking. Uansett hva jeg starter, kan jeg ikke gjøre noe. Så jeg er en fiasko.
“Slike tanker har drastiske konsekvenser for vår selvtillit og våre liv. De berørte trekker seg ofte tilbake og blir passive. Dette fører igjen til at de faktisk ikke endrer situasjonen, og fremtiden ser pessimistisk ut. Et forstyrret forhold mellom mor og barn, tidlig tap av foreldre eller mangel på selvtillit siden tidlig barndom kan også føre til en bestemt sårbarhet (sårbarhet) for stressfaktorer og skuffelser og til slutt ender i depresjon. Selv utilstrekkelig behandlede stresstraumer fra fortiden (som voldtekt eller krigsopplevelser) kan gjenopplives i aktuelle konflikter (separasjon fra partneren) og fremme utbrudd av depresjon.
Reaktive faktorer
Depresjon oppstår ofte bare når visse negative, stressende eller kritiske livshendelser oppstår. Disse kan variere fra å flytte hjem eller nå pensjonsalder (flyttedepresjon) til separasjon fra livspartnere eller død til kjære. Kroniske konflikter (som et konfliktfylt partnerskap eller en permanent overbelastning på jobben) kan også føre til depresjon på lang sikt. Andre studier har vist at stressende livshendelser som bryllup eller flytting fører til økt frigjøring av kortisol (stresshormon). Dette påvirker igjen stoffskiftet vårt, bringer det ut av balansere og til slutt kan føre til depresjon.
Alle artiklene i denne serien:
